Stad skipstunnel innebærer utvilsomt et stort reiselivspotensial. Den største lærdommen fra utbyggingen av Flåm på 80- og 90-tallet bør være at Statens vegvesen leverte tunnelstein, og resten var opp til lokale ildsjeler med framsyn.

I 1986 åpnet den 5 km lange Flenjatunnelen (rett vest for Flåm) i regi av Statens vegvesen. I et samarbeid med lokale aktører, som også inkluderer Sogn Sparebank, Aurland kommune og SIVA (et statlig foretak for industrivekst), ble ca. 500 000 løse m³ med tunnelmasser utfylt i elvedeltaet i Flåm.

Dypvannskai ble etablert, og et stort område ble planert, som i dag huser restaurant, bakeri, overnattingsmuligheter, turistinformasjon, butikker, grøntareal, bobilparkering, bussoppstilling og et stort parkeringsareal. En vakker elv, steinsatt med plastringstein, renner gjennom området. Med til historien hører også et gammelt hotell og en avsidesliggende jernbanestrekning.

I dag omsetter «Flåm» for en milliard årlig. Den lille bygden innerst i en arm av Sognefjorden er like kjent blant turistene som Oslo, Geiranger og Bergen.

Hovedingrediensen i Flåm-suksessen er en tre-akset transportkorridor. Hovedvei øst/vest (E16) kombinert med Flåmsbanen (tog) og hurtigbåt Bergen-Flåm, bidrar til et stadig påfyll av forventningsfulle turister. De andre ingrediensene er spise-, overnattings- og parkeringsmuligheter, samt urørt natur og kulturhistorie.

Stad har skipsleia. Med en ny hurtigbåtforbindelse Bergen-Ålesund, vil Selje og skipstunnelen være et naturlig stopp på reisen. Under forutsetningene av bedre veg-framkommelighet (spesielt ytre kystvei Bergen-Ålesund), kan Stad skipstunnel bli et naturlig stopp også på landeveien. Skipstunnelen kan bli selve trekkplasteret som trekker enda flere turister til Nordfjord, Måløy og Ytre Søre Sunnmøre, med Bergen eller Ålesund som endedestinasjoner.

Et «tunnel-cruise» fra Selje, gjennom skipstunnelen, og tilbake, vil kunne trekke titusener av turister hvert år. Dette forutsetter også at Kystverket legger til rette.

En tunnelboremaskin (TBM) vil gi et helt glatt tunnelhvelv, og de fantastiske bølgene i bånd-gneisen vil komme til syne. Med litt impregnering, vil mønsteret i fjellet kunne holdes ved like i år etter år. En reise gjennom en lyssatt skipstunnel med TBM-boret tunnel-himling vil være som et eksklusivt elvecruise gjennom Dovregubbens Hall. Vel verdt et norgesbesøk, og vel så det!

Har Kystverket vurdert TBM til tunnelhvelvet? Først ett løp til høyre, deretter ett til venstre, og så ett i midten (og pallsprengning nedover). Tre løp ved siden av hverandre med en Ø12m TBM, når man først skal sprenge grenser?

I dag vurderes TBM til de fleste anleggs- og tunnelprosjekter. Fløyfjelltunnelene i Bergen ble drevet med TBM på 80-tallet. Tunnelboremaskinen var så skånsom mot fjellet, at kun 200 bolter ble benyttet til sikring av tunneltaket, på begge tunnelløp. (Se Statens vegvesen rapport 324).

Et stort usikkerhetsmoment vedrørende sikring ble altså eliminert. Likevel er det langt utenfor Kystverket sitt mandat å etablere en turistdestinasjon. Her er det opp til det lokale næringslivet og reisedestinasjonene, å gjøre en stor innsats …

… for dypt inne i fjellet mellom Vanylvsfjorden og Moldefjorden ligger et enormt reiselivspotensial og venter, en turistgigant på linje med Nærøyfjorden, Geirangerfjorden og Nordlyset.