Det var med stor tristhet jeg leste at en rektor på en skole i Ålesund valgte å fire flagget, etter at en foreldre hadde truet med å holde barnet sitt hjemme så lenge regnbueflagget fikk vaie fra skolens flaggstang. Dette signalet er det siste et barn ved denne og andre av byens skoler trenger. Heldigvis er nå flagget heist igjen, men skaden har allerede skjedd. For alle de skeive barna ved skolen, alle barna med skeive familiemedlemmer, og alle andre ga flaggfiringen en sterk og tydelig beskjed og forsterket utenforskap. Skolen ble med dette mindre trygg for veldig mange.

Jeg vokste opp i en tid hvor vi var usynlige. 16 år gammel flyktet jeg fra Sunnmøre sommeren 1986, og dro til et langvarig eksil i Oslo. Der var jeg en av flere som opp igjennom historien har sittet på en benk og speidet etter andre som er som meg. Jeg så ingen. For meg ble en annonse i Dagbladet under kategorien «Noen som passer for meg» redningen. Køen for å få inn annonse der var et halvt år lang. I en av svarkonvoluttene var et brev fra ungdomsgruppa til DNF-48 (forløperen til Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). Det åpnet en ny verden for meg, og der ble jeg etter hvert kjent med regnbueflagget.

Flagget symboliserer mangfold, frihet og likeverd i hele verden. Da jeg var ung, kunne vi finne flagget en eller to steder i de største byene i Norge og i utlandet. Det var som en fyrlykt som guidet oss til små pusterom der vi kunne være oss selv, og der frykten var mindre for å bli utsatt for vold og hat. Jeg bruker ordet «mindre», fordi vi hadde likevel stor grunn til å frykte. Våre små pusterom tiltrakk seg også de som ville bruke vold og demonstrere sitt hat mot oss. Spesielt veien til og fra disse pusterommene var farlige, og der kunne være gjenger som ventet på å ta oss. Jeg kjenner mange som på veien hjem ble banket opp. Noen ble også drept. Fortsatt risikerer vi verden over å bli angrepet også der vi tror vi er trygge. Det ble vi så grusomt minnet på i fjor da vi skulle feire femti år med frigjøringskamp. To drept. Minst 21 ble skutt og skadet.

Skolelederen i Ålesund, og alle andre som ikke vet hva regnbueflagget betyr, bør få litt voksenopplæring. Myter og usannheter bør knuses. Å heise regnbueflagg medfører ikke en støtte til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. FRI eier ikke regnbueflagget. Det gjør heller ikke de mange andre organisasjonene som bruker symbolet i sin kamp for likeverd, mangfold og inkludering – deriblant Røde Kors og Amnesty. Derimot vil det å la flagget vaie i flaggstangen til skoler og andre bygg vise at her har man et ønske om at alle skal kunne være seg selv, uansett hvem man er i den store og mangfoldige menneskeheten. Det er et livsviktig skritt på veien til at både barn og voksne skal kunne være hele seg selv.