Det nylig presenterte statsbudsjettet har ført med seg en rekke diskusjoner og bekymringer, spesielt når det gjelder utdanning. Mens jeg anerkjenner behovet for økonomisk disiplin og balanse, er det viktig å ta opp flere kritiske aspekter ved den foreslåtte utdanningspolitikken.

Først og fremst ønsker jeg å uttrykke dyp bekymring for de foreslåtte kuttene til friskolene. Friskolene har tradisjonelt vært et viktig supplement til det offentlige skolesystemet, og de har gitt foreldre muligheten til å velge skoletilbud i henhold til deres barns spesifikke behov og interesser. Kuttene kan innskrenke denne verdifulle valgfriheten og tvinge mange foreldre til å akseptere standardiserte utdanningsløsninger som kanskje ikke er til det beste for deres barn. Vi må ivareta foreldres rett til å velge det beste for sine barn og sørge for at vårt utdanningssystem opprettholder et mangfold av pedagogiske tilbud.

For det andre er det påfallende lite søkelys på praktiske og kreative fag i den norske skolen. Våre barn må utvikle et bredt spekter av ferdigheter for å kunne møte de komplekse utfordringene i det 21. århundre. Å redusere innsatsen på praktiske og kreative fagområder kan ha alvorlige konsekvenser for vår nasjonale kultur og økonomi. Vi kan ikke bygge og vedlikeholde et moderne Norge utelukkende basert på matematikk- og norskkunnskaper. Kreativitet, innovasjon og praktiske ferdigheter er like viktige komponenter for nasjonal suksess.

I tillegg til disse bekymringene, er det også en økende uro knyttet til digitaliseringen i utdanningen. Barn begynner nå tidlig, til og med i barnehagen, å bli introdusert for digitale enheter og skjermer. Denne tidlige digitaliseringen kan ha negative konsekvenser, inkludert økt skjermavhengighet og redusert oppmerksomhet på andre viktige aspekter av barns utvikling. Det er viktig å reflektere over hvorvidt digitaliseringen i barnehage- og skolemiljøene faktisk gir merverdi for våre barns utdanningsreise.

Som samfunnsborgere og ansvarlige borgere må vi stille spørsmål ved retningen utdanningspolitikken tar. Vi må søke balanse mellom økonomisk nødvendighet og investering i våre barns fremtid. Dette innebærer å beskytte foreldres rett til å velge, fremme praktiske og kreative fag, og nøye evaluere digitaliseringens rolle i utdanningssystemet. Vi er nødt til å gi våre barn de ferdighetene de trenger for å håndtere morgendagens utfordringer og muligheter.

Jeg har selv en datter som går ved Steinerskolen i Ålesund, og hver dag opplever jeg en økt skaperglede og kreativitet som mange barn i dag mangler. Dette gir meg en unik innsikt i hvor viktig det er å dyrke disse aspektene av utdanningen. La oss huske at vi er nødt til å utdanne hele mennesket, og ikke bare gi vekt til tall og bokstaver. For å bygge og vedlikeholde et sterkt Norge trenger vi en mangfoldig og allsidig utdanning som fremmer helhetlig utvikling.

La oss samarbeide for å sikre at vår nasjons utdanningspolitikk reflekterer disse verdiene og prioriteringene.