Vi som bor her forstår godt at andre har lyst til å oppleve det lille fjellet vi bor på, og vi deler gjerne! Men det må foregå på en måte som ivaretar alles interesser, ikke bare de som vil tjene penger på å frakte folk opp til Fjellstua for å vise frem utsikten. Over alt i Europa ulmer det på steder der masseturismen har gått over styr. Også her på hjemlige trakter har vi nylig sett artikler om at lokalbefolkningen ikke liker utviklingen de ser på hjemplassen sin.

Det må foregå på en måte som ivaretar alles interesser, ikke bare de som vil tjene penger på å frakte folk opp til Fjellstua for å vise frem utsikten.

– Et salig kaos

Problemene med busstrafikken på Aksla er nemlig mange. Begynner man nederst i Volsdalsbakken står det et verneverdig hus fra 1700-tallet som ikke tåler belastningen fra tunge kjøretøy som kjører forbi bakveggen.

I krysset til Setrevegen er det ikke alltid bussene husker å svinge til venstre, men ender i en blindvei i tettbebygd strøk. De som husker venstresvingen er ofte med på å skape et salig kaos i den trange svingen der. Alle vi som bor her har nok måttet rygge både opp og ned Volsdalsbakken for å gi plass til to-tre møtende busser som må vike for hverandre for å komme seg frem.

Forbi Cuba retter Fjelltunvegen seg ut, og det dukker heldigvis opp et fortau – for her er ei transportetappe der sjåførene aner at de kan ta inn litt tapt tid fra svingene lenger nede – så her gasser de opp.

Ikke dimensjonert for trafikken

Kommunen har selv utført tellinger her, og nesten 1000 busser kjører forbi stuevinduene våre i uka! (Dersom man tenker at sightseeing i snitt foregår i løpet av 8 timer pr. dag, hver dag i uka, så er det i snitt 17 busser i timen som passerer utenfor hagen vår. Det vil si en buss hver 3,5. minutt!)

Videre er veien oppe på fjellet ikke dimensjonert til busstrafikken som kjører der – men her var politikerne på ballen og søkte omklassifisering av veien, slik at trafikken likevel ble lovlig. Og vel fremme på Fjellstua er det et trafikkaos som etter sigende skremmer selv turistene.

Men vi hører aldri noe fra politikere og administrasjonen i kommunen om hvordan de vil legge til rette for at vi som bor her skal ha gode levevilkår samtidig som bussene kjører i shuttletrafikk rundt husveggene våre. Fjelltunbeboerne har opprettet et nytt Fjelltun Vel, og har hatt møter med kommunen om situasjonen her. Det måtte altså innbyggertiltak til for at det i det hele tatt skulle opp på dagsplanen i kommunen.

Har ikke merket tiltak

Resultatet av møtene er at det visstnok er blitt satt i gang strakstiltak for å forbedre trafikksikkerheten i området, men definisjonen av «straks» viser seg å være vid, for vi har ikke merket noe av det. Det eneste som tok relativt kort tid var å skyte ned lovnaden om et opphøyd gangfelt i Setrevegen.

Media er relativt flinke til å ha fokus på problemene, og Nytt i Uka har også «avdekket» at det fortsatt jobbes med en plan om en fjellheis opp til utsiktspunktet på Fjellstua. Dette vil selvfølgelig avhjelpe situasjonen noe, men det skjer ikke med det første…

Om turistmengdene skal fortsette å øke, og veiene forblir åpne, virker det ikke sannsynlig at forholdene langs veien opp til Fjellstua kommer til å bli mye bedre enn de er i dag. Derfor er det viktig at kommunen nå er lydhøre for beboernes opplevelser.

Ønsker bomløsning

En ting er sjenansen vi utsettes for ved den massive trafikken gjennom nabolaget vårt, men i verste fall kan den uregulerte trafikken ta liv!

Det må derfor settes inn ordentlige tiltak, slik at vi som bor langs veien ikke opplever belastningen så massiv som vi gjør nå. Personlig har jeg tenkt at kommunen burde lisensiere kjøring til Fjellstua. Sette opp en bomløsning oppe ved stadion og legge «rutene» ut på anbud og komme med krav om små, elektriske busser (som demper problemene med støy og eksos i bebygd område) samt «åpningstider» og frekvens.

På denne måten vil man unngå totalt trafikkaos ved Fjellstua og vi som bor langs vegen vil slippe å oppleve lange køer av store busser som dundrer forbi litt over fartsgrensa, blinde for høyrevikeplikt og hensyn til lokalbefolkningen. Kommunen kan så bruke pengene de tjener på lisensene til å gjøre trafikksikringstiltak langsmed vegen – bygge flere fortau, trygge overgangsfelt og gjøre fartsreduserende tiltak.

Og skulle dette ikke være løsningen, så er det fortsatt slik at det må jobbes med å finne en løsning her. Ikke bare for trafikksikringstiltak i området, men også hvordan man kan redusere belastningen for oss som bor langsmed veien.

Det er tross alt vi som er skattebetalerne, småbarnsfamiliene, innbyggerne og velgerne i kommunen!