Stortinget har satt endelig punktum for alle sakene vedrørende brudd på regler om habilitet og kjøp av aksjer.

Høyres leder Erna Solberg fikk i denne forbindelse den sterkeste kritikken, forståelig nok, da hennes sak er den mest alvorlige. Gjennom sine åtte år som statsminister hadde hun ikke oversikt over sin egen habilitet, og hun har også i ettertid innrømmet at hun hadde gjort altfor lite for å skaffe seg det.

Når det så gjelder hennes mann, Sindre Finnes, så var fakta at han gjennom disse årene kjøpte og solgte verdipapirer for til sammen 130 millioner kroner, uten å fortelle noen om det. Dermed utsatte han seg, og også nasjonen Norge, for fare ifølge flere sikkerhetseksperter.

Blant disse er sikkerhetsekspert Jahn-Helge Flesvik som blant annet har sin bakgrunn fra Forsvaret, der han jobbet i 20 år, herunder også i E-tjenesten. Flesvik uttaler i sakens anledning at det er opplagt at Finnes på denne måten har satt seg i en posisjon der han kunne ha blitt presset.

Flesvik sier her blant annet følgende: «Hvis for eksempel (russiske) FSB finner ut at du har en hemmelighet overfor din bedre halvdel, kan det være at du lar deg presse. Og det er naivt å tro at de ikke utnytter de mulighetene de får servert på gullfat».

En annen som uttaler seg i sakens anledning er Ola Kaldager. Kaldager bygde opp og ledet den hemmelige spionorganisasjonen E 14, som drev med etterretning i over ti år. Også Kaldager mener at Finnes utsatte seg for fare, og en mulighet for å bli satt under et «konstant press» gjennom å handle med aksjer i det skjulte mens Erna Solberg var statsminister. Kaldager uttaler:

«Hvis man driver med noe som er suspekt og prøver å skjule det, så vil en etterretningsorganisasjon kunne utnytte det for alt det er verdt». Han legger også til følgende: «Da er også veien til å innrømme at man er blitt satt under det presset lang – for hvis det blir kjent, blir man tatt fra begge kanter».

Med andre ord: Med det som vi i dag vet om Solbergs manglende årvåkenhet i forhold til sin mann i sakens anledning, og Finnes sin trang til å holde ting skjult for andre, er det da ikke saklige grunner til å stille følgende spørsmål:

Dersom Solberg oppnår sitt uttalte mål om igjen å bli landets statsminister med Finnes i bakgrunnen, er det da mulig å kunne stole på at vi ikke har flere overraskelser i vente?

Er det ikke snart på tide at Solberg etter 20 år som Høyres leder nå får avløsning, og at Høyre som parti på bakgrunn av det som i den senere tid har kommet fram, opptrer ansvarlig og kaster opportunismen og Solberg på båten, og slutter å skjele til for tiden «positive» meningsmålinger?

På litt lengre sikt kan det vel tenkes at både Høyre og nasjonen for øvrig vil tjene på det.

Og det faktum at både Venstre og KrF har utpekt Solberg som sin statsministerkandidat bekrefter vel igjen at naiviteten og opportunismen også her hjemme er nærmest grenseløs.

Det er vel et ordtak som er som følger: «I de blindes rike er den enøyde konge.»