Hvis vi tar Israels sionistiske perspektiv, med uttalt målsetting om å erobre hele det historiske Palestina, som en etnisk jødisk stat, som en apartheidstat – da kan Harry Haugens logikk i leserinnlegget fra 23. oktober gi mening.

Det er den samme logikken som det hvite apartheidregimet i Sør-Afrika brukte når de bekjempet «den kommunistiske terroristen Nelson Mandela». Det gikk som vi nå vet dårlig for de hvite rasistene, apartheidregimet kollapset, Nelson Mandela ble president, nobelprisvinner og hele verdens Madiba.

Tidligere statsminister Kåre Willoch har skrevet: «Ord om frihet, demokrati og fred er blitt kombinert med en makeløs toleranse for okkupasjon og undertrykkelse av palestinere. Man har gjort kritikk mot overgrep virkningsløs ved konsekvent å rette den mot undertrykkere og undertrykte samtidig. Når overgrepene skaper ekstremisme blant de undertrykte, brukes det som bevis for at undertrykkelsen er berettiget. Når de undertrykte reiser seg, understreker man undertrykkernes rett til selvforsvar.»

Helt siden det britiske imperiet okkuperte Palestina i 1917, og startet byggingen av staten Israel, har terror mot sivile vært brukt som politisk metode. Hvis vi skal kunne påberope oss å være humanister må vi klare å ta avstand fra alt dette, fra selvmordsbombere og krigsforbrytelsene i Israel 7. oktober, til Israels gjentatte massakrer, fra Deir Yassin i 1948 til Gaza i 2023.

Men hvis vi tar inn ordene fra Kåre Willoch er det en enorm forskjell mellom ekstremismen til de undertrykte palestinerne og statsterroren fra Israel. Det er okkupanten mot de okkuperte – det er som de svartes opprør i Sør-Afrika mot den rasistiske, hvite eliten – det er som indianernes motstand mot koloniseringa av Amerika – det er som samenes opprør mot den norske staten. Det er forskjell i uttrykk og metode, men prinsipielt det samme.

Det er forferdelig trist at verken Harry Haugen eller norske myndigheter klarer å fordømme den pågående massakren av sivile i Gaza. Vi kan aldri godta en vendetta, et hevntokt, der mer enn 5000 (ifølge FN 23.10) er drept i bomberegnet, der mange tusen står i fare for å dø av mangel på mat og reint vann, der sykehusene er eller kan bli stengt og pasientene overlatt til å dø.

Hvis dette er det eneste Israel kan gjøre, ja da har ikke apartheidstaten Israel livets rett. Det kan ikke bli fred i Palestina uten rettferdighet for palestinerne. Okkupasjonen og blokaden må opphøre, flyktningene må få vende hjem. Alle som bor mellom elva og havet, jøder, kristne og muslimer i hele det historiske Palestina, må få leve med like rettigheter. Men dette må verdenssamfunnet ta ansvar for – den høyreekstreme, rasistiske regjeringa til Benjamin Netanyahu vil for alltid følge hevnens og voldens logikk.