Valgdeltakelsen går ned fordi vi mangler klare alternativer, heter det. Noen leser partiprogrammer og synes alle er ganske like når de proklamerer hva de vil gjøre om velgerne gir dem muligheten. Kanskje bør de utfordres til å si klart fra hva de ikke vil gjøre?
I en gemyttlig vennesamtale var vi noen stykker som «diskuterte politikk», som det heter, med perspektiv til kommunevalget, og undertegnede ble utfordret til å stille Ap, KrF og V tre viktige spørsmål. Svarene kan være avgjørende for hvor stemmeseddelen legges.
1.
Er partiet kompromissløst når det gjelder søndagsåpne butikker, også når det gjelder Venstres nyreviderte forslag? Sett at Stortinger overlater avgjørelsen til kommunene. Vi har lest at KrF i Oslo ikke «forhandler bort søndagen», og at det samme gjelder Bergen, Trondheim og Stavanger. Ingen flertallskoalisjon for søndagshandel med KrF på laget. Gjelder det også Ap og V?
2.
Er nærhet en viktig verdi for partiet? Hva tenker partiene om større kommuner og nærhet mellom innbyggere og de styrende? Med større kommuner blir det færre folkevalgte, og altså færre ombudspersoner. Hvilke nye oppgaver har kommunene fått som nødvendiggjør større enheter, og hvordan skal nærheten (hvis man ser nærhet som en verdi), ivaretas i praksis?
3.
Alle partier har lansert sin ordførerkandidat. Hvis man kommer i en situasjon der de små partiene ikke rekker opp, men tvinges til å velge mellom Aps Eva Vinje Aurdal eller Høyres Øystein Tvedt, eventuelt Frps Geir Stenseth, hva velger partiet? – Ap behøver forståelig nok ikke å svare på spørsmål tre.
Svarene vil nok bli lest nøye av mange. Ikke minst de to første går dypt og handler om hvilket samfunn vi skal ha. Og – intet svar eller et ullent svar er også et tydelig svar! For det sier noe om klare alternativer eller om ny fargemiks i den gamle suppa.
LEIV HOVDE
Ålesund (på vegne av flere)