De siste to åra har jeg anmeldt 12 av ÅSO sine konserter, og vet rimelig godt hva som sitter på scenen og hvilke forventninger man kan ha til musikerne.

Orkesteret holder et så høyt nivå at de burde kunne dra nytte av, samt tåle, å få kritiske anmeldelser. Jeg har flere ganger gitt ros til ÅSO og dets dirigenter.

Dette innlegget er en kommentar til ytringen: Symfoniorkesteret fortjener ros

Mitt jevnt over positive inntrykk av orkesteret har heller ikke endret seg etter siste konsert, som var langt fra mislykket. I alt har ÅSO fått følgende terningkast: 4 (tre ganger), 5 (seks ganger), 6 (tre ganger). Jeg er ingen tilhenger av å kaste terning siden nyansene da drukner i en bestemt karakter til å beskrive en hel konsert.

Sunnmørspostens redaksjon har imidlertid i likhet med flere andre aviser valgt å bruke terningkast i anmeldelser, noe jeg må rette meg etter.

En anmeldelse skal gi en kritisk vurdering av konsertopplevelsen i positiv og/eller negativ retning. Teksten skal holdes innenfor et begrenset antall tegn uten rom for lange og detaljerte analyser. Et helhetsinntrykk skal bringes til papiret ofte under sterkt tidspress, noe som er en stor utfordring.

I mine anmeldelser av klassisk musikk forsøker jeg å være tro mot de fremførte verkenes egenart. Her er musikernes og dirigentens innsats i tolkning og fremføring sentral, men selve regien omkring presenteringen av verket er også viktig.

Dårlig akustikk kan f.eks. forringe kvalitetene i konserten selv om utøverne er gode. En suite eller symfoni kommer best til sin rett uten prat og applaus mellom satsene. Forklarende informasjon må være direkte relevant for å forstå verket, ellers blir den overflødig.

Jeg tror heller ikke min siste anmeldelse vil ta motet fra ÅSO. Det var i hvert fall ikke meningen.

Så skal vi ikke glemme, at det er gjennom motgang man når helt opp til stjernene (per ardua ad astra).

TORGEIR MELSÆTER

Konsertanmelder for Sunnmørsposten