Skole Kunnskap er den mest verdifulle ressursen i dagens samfunn, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto.
            (Foto: NTB Scanpix)

Skole Kunnskap er den mest verdifulle ressursen i dagens samfunn, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto.Foto: NTB Scanpix

Leserinnlegg om utdanning:

«Skole og kunnskapsutvikling»

Kunnskap skal styrene rike og land og yrket skal båten bera.

Dette er kjente strofer i en gammel sang og som har gyldighet også i dag.

Kunnskap er den mest verdifulle ressursen i dagens samfunn og er en avgjørende forutsetning for en positiv samfunnsutvikling.

Det er en uendelig avstand fra fortidens store nøysomhet, der kladdeboken besto av «griffel og tavle», en skrivestift av bløt leirskifer og en liten tavle i ca A4-format og til dagens dataterminaler, med muligheter for innhenting av alle tenkelige kunnskaper, direkte fra et lokalt eller eksternt nettverk.

I tidligere tider, fantes det ikke muligheter til studiefinansiering slik som i dagens samfunn og derfor var det som regel de unge med velbeslåtte foreldre, som fikk avansere til et høyere studium.

Det finnes likevel eksempler på at mange som hadde evner utover det vanlige, ikke lot seg stoppe av økonomiske hindringer, fordi viljen til stadig mer kunnskap, var en enorm drivkraft som ikke lot seg demme opp av ytre omstendigheter som pengemangel eller andre negative fasiliteter.

Det var disse kunnskapstørste og intellektuelt sterke personligheter som la ned grunnsteinen for vår velstandsutvikling.

De var klar over at stadig mer kunnskap var den eneste farbare veg til et bedre samfunn for alle.

Det var også disse kunnskapsrike og målbevisste personer som satt i toppen av landets styrende organer og forvaltet de sterkt begrensede økonomiske ressurser som den gang var til rådighet.

I dagens samfunn lever landets styrende organer i en formidabel overflod av tilgjengelige økonomiske ressurser, men evnen til å forvalte disse til beste for folket, synes å ligge på et skremmende lavt nivå.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Det kan være et symptom på elementær kunnskapsmangel, når vi ser at våre folkevalgte politikere lar en mengde «urimelige» avgifter og gebyrer som kreves inn til staten, tilsynelatende forsvinne i det «store sluket» samtidig som kommunene og de svakest stilte i samfunnet, må avfinne seg med «smulene» av den store kaka.

Et enormt fortrinn som andre land vi liker å sammenligne oss med ikke har, er de formidable inntektene av olje og gassproduksjonen som akkumuleres til landets økonomi og dette kommer i tillegg til at Norge har et av de høyeste rente og avgiftsnivå i den vestlige del av verden.

Det særnorske fenomenet, Oljefondet, som omfatter ufattelige kapitalressurser, er plassert i mer eller mindre seriøse institusjoner i utlandet.

Oljefondet som pr. i dag har passert en størrelse på 7.500 milliarder norske kroner og som vokser meget raskt, er sannsynligvis for en stor del utenfor norske myndigheters sin kontroll, slik at tapsprosenten kan være langt større enn det som til tider verserer i massemediene.

Det er en reell fare for at et økonomisk «krakk» som før eller siden vil ramme verdens generelle økonomi, kan radere ut storparten av oljefondets verdi.

Derfor er det ingen grunn til å vente med å bruke store kapitalressurser på et skolesystem som er akterutseilt med hensyn på kvalitet i skolebygninger og lærerkrefter som har altfor store skoleklasser på grunn av mangel på egnede undervisningsrom.

Mangelen på gode undervisningsrom, er en direkte årsak av nedleggelser av skoler og generell kommunal fattigdom i verdens rikeste land, noe som synes å være et resultat av mangel på kunnskap i samfunns-styringen.

Per Sandvik
Gursken

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå