I formiddag innledet han til debatt sammen med Jan Emblemsvåg, innovasjonsdirektør i Vard AS, sjeføkonom Inge Furre fra Sparebanken Møre og styreleder i Maritimt Forum Nordvest, Stig Bjørkedal om hvor Møreklynga befinner seg i 2030. Arrangør var maritimt Forum Nordvest og Sparebanken Møre.
Utvida klynge
- Vi må ha en endring med tanke på hvordan vi tilnærmer oss markedene og hvordan vi definerer klynga. Klyngebegrepet kommer kanskje til å utvide seg litt når det gjelder hvem som er med og hvor grensen går. Det er ikke et statisk bilde, presiserer Kleven.
- Noen ganger snakker en om utdanningsinstitusjoner. Med klyngene er det helt annerledes. Snakker en om kjerneproduksjon innenfor offshore så er klyngesamarbeidet tettere. Det er en dynamisk klynge, poengterer han.
- Vil bedriftene holde seg her i Nordvest?
- Både Kleven og jeg kommer fra bedrifter med utenlandske eiere. Begge har hatt en veldig industriell tenkning bak seg og vi har fått veldig mye god støtte til investering og slike ting. Så folk trenger ikke se på utenlandsk eierskap nødvendigvis som noen trussel , påpeker Emblemsvåg.
Må våge å velge
Han tror framtiden blir mer diversifisert der noen fokuserer mer på spesielle ting, mens andre fokuserer på industrielle ting – litt større bredde.
- Vi har en fantastisk mulighet, så det handler om å tørre å ta valgene og gjøre grep, sier han.
- Er dere enige om utfordringene framover?
- Det positive når fire debattanter i klynga står fram, er at vi faktisk er så harmonisert med noen nyanser uten at vi har gjort noe forsøk på å snakke sammen i forkant. Det er en styrke i seg selv, påpeker Kleven.
Lykkes sammen
Han er enig i det som er blitt dratt fram om at klynga vil utvikle seg i to retninger. Den ene delen handler om effektivisering og volum, for å få kostnadsnivået ned og standardisere. Den andre dreininga vil være mer spesialisering.
Til det trenger en to helt forskjellige virkemiddel for å lykkes. Men klynga som helhet trenger at begge de to lykkes i lag. Grunnen til det er at standardisering og industrialisering medfører større grad volumproduksjon, altså beholde produksjonen hjemme.
Mens spesialisering er en dreining over fra en mekanisk industri over til en teknologibedrift. De to valgene må hver enkelt i klynga finne og gjerne har forskjellige divisjoner som jobber med begge deler, sier han.
- Hva må samfunnet bidra med for at klynga skal lykkes i framtiden?
- Infrastrukturen! Hvis jeg skulle velge en ting, sier Emblemsvåg.
- En må spørre 15-30 åringer hva de vil. Og da kommer en fram til en del ting som handler om byliv, sier Kleven.