– Det er bare å nyte synet. De klarer uansett ikke å hogge lenger enn rundt 15 centimeter, sier hoggormeksperten.
De fleste forbinder nok Norges eneste giftslange med fare, men Berge betegner den som et fascinerende dyr.
Han forklarer at det kan være større risiko for å bli bitt på varme dager, fordi ormen da er mer aktiv og trekker inn i vegetasjonen. Dermed kan en intetanende turgåer være så uheldig å tråkke på den karakteristiske sikksakkmønstrede slangen.
– Når det er kjøligere, ligger den gjerne framme og soler seg, da er den enklere å se, forteller eksperten. Steinurer, åkerkanter og andre steder med mye sol er steder slangen gjerne søker seg til.
(Saken fortsetter under bildet)
163 tilfeller til Giftinformasjonen
Giftinformasjonen, som kan bistå med informasjon om alt fra fluesopp til kjemikalieforgiftninger, har mottatt melding om 163 tilfeller der folk er blitt bitt, eller tror de er blitt bitt, av hoggorm så langt i år. Dette er elleve færre tilfeller enn på samme tid i fjor.
– Det er et ganske standard hoggormår. Vi har litt færre tilfeller enn i fjor, sier avdelingsdirektør Mari Tosterud i Giftinformasjonen ved folkehelseinstituttet til NTB.
De omtaler tilfellene som «akutte eksponeringer» fordi folk noen ganger er usikre på om de er bitt:
– Det kan være at man har vært ute og gått i bringebærkratt eller ulendt terreng og plutselig får vondt, og så ser to merker i passe avstand, sier Tosterud. Bittet sees ofte som to små prikker med tre til ni millimeters avstand.
Imidlertid er Giftinformasjonens tall ingen nasjonal statistikk, men tilfeller der de er blitt kontaktet. Det er dessuten en mulighet for at flere av henvendelsene omhandler samme pasient.
De har ikke data over hvor i landet flest tilfeller skjer. Hoggormen flytter mye på seg, og kan finnes de fleste plasser, imidlertid beveger den seg sjelden nord for Bodø.
– Men i Sverige og Finland finner man den lenger nord enn det, opplyser Berge.
Toppår i fjor
2016 betegnes som et toppår for hoggormtilfeller, sier Giftinformasjonen. Da ble det totalt registrert hele 301 tilfeller. Året før ble det meldt om 262 tilfeller, i 2014 om 314 og 196 i 2013.
Blir man bitt, må man ikke nødvendigvis til lege. Men for barn, eldre, personer med generell dårlig allmenntilstand og personer som bruker noen typer blodtrykksmedisiner, er det nødvendig å kontakte lege.
30 prosent av hoggormbittene er dessuten såkalte tørrbitt, der ormen ikke sprøyter inn gift.
– Hoggormen angriper aldri uprovosert og vil helst unngå mennesker. Den vil jo ikke sløse med gift som den skal bruke til å forsvare seg, forklarer slangeentusiasten.
Selv er Berge blitt bitt tre ganger.
– Og det var min egen skyld hver gang.
Han sier at hånden hans hovnet opp og at han var sengeliggende i en ukes tid med smerter.
– Siste gangen fikk jeg til og med motgift. Den koster noe sånt som 30.000 kroner, tror jeg, sier Berger.
Orm på menyen
Hoggormen, som Norges eneste giftige slange, vekker nok både skrekk og interesse- og mange underlige historier.
I mars 1990 ble krypdyret fjernet fra menyen på Hummelfjell turisthotell i Os i Østerdalen. Der var slangen i en årrekke var servert frityrkokt til dristige kunder. Menyinnskrenkningen kom etter påminnelse fra Norsk Zoologisk forening om at hoggormen er fredet. Daværende direktør var på det tidspunktet ikke sikker på hva han skulle gjøre med hoggormene han hadde i fryseren.
I juli 2013 våknet en tenåringsgutt i Kvam i Hordaland av raslelyder på nattbordet. Det kom av en hoggorm som hadde tatt seg opp ved siden av sengen. 17-åringen fanget like godt den 15 centimeter lange ormen i et norgesglass, som han viste foreldrene neste morgen.
Måneden etter ble ikke mindre enn sju soldater på Heistadmoen militærleir utenfor Kongsberg bitt av hoggorm. En av dem, en uheldig rekrutt, ble bitt to ganger på like mange dager.
Og oppfatningen av hva som er kjæledyr, kan være så mangt. I januar 2016 ble en 29 år gammel kvinne dømt til å betale 10.000 kroner i bot for å ha tolv hoggormer hjemme i boligen sin i Trondheim.