Stadig flere av husene som bygges her til lands, er passivhus, og regjeringen har varslet at passivhusnivå blir et krav for nye bygg fra 2015.
Men å ha et energieffektivt hus er ikke bare forbeholdt nyboligeiere. Forskningsprosjektet Systematisk energioppgradering av småhus (SEOPP) skal utvikle løsninger for ambisiøs energioppgradering av eneboliger fra 60-, 70- og 80-tallet.
– Hvis man skal nå målene om lavere energiforbruk, kan man ikke bare satse på nybygg. De fleste av eneboligene vi kommer til å ha i Norge i tiårene framover, er allerede bygget. På 1970-tallet ble det bygget 20.000 eneboliger i Norge hvert år. Nå er tallet godt under halvparten. Derfor er det viktig å satse på rehabilitering, sier seniorforsker ved SINTEF Byggforsk og prosjektleder i SEOPP, Anne Gunnarshaug Lien.
Det finnes rundt 1,2 millioner eneboliger i Norge i dag, og hele 60 prosent av disse er bygget i perioden 1960-1990.
Energieffektive ferdighus
Hovedformålet med SEOPP-prosjektet er å finne standardiserte løsninger for energioppgradering som er lette å gjenta for andre. Prosjektet retter seg særlig mot ferdighusene.
– Kataloghus har vært den vanligste eneboligtypen i Norge etter krigen, og siden dette er standardiserte hus, er det enklere å komme fram til standardiserte løsninger. Mange av kataloghusene som er bygget i Norge, er dessuten modne for oppgradering, påpeker Lien.
SEOPP er nå på jakt etter to tidstypiske boliger fra 60-, 70- eller 80-tallet som de kan bruke som forbilde. Det finnes nemlig foreløpig få eksempler på eneboliger som er oppgradert til passivhusnivå – det første vil stå ferdig i år, og er ikke en del av SEOPP-prosjektet.
Passivt 80-tallshus
Huset det er snakk om, er en avsides beliggende 80-tallsbolig i Isterdalen i Rauma kommunel.
– Jeg ble oppringt av et miljøbevisst par som gjerne ville gjøre huset de hadde kjøpt, så energieffektivt som mulig, og lurte på hvem de kunne kontakte, forteller arkitekt MNAL Magne Bergseth.
Det fantes imidlertid ingen i området med erfaring i å oppgradere hus til passivhusnivå, og det endte med at Bergseth tok oppdraget selv.
– Jeg søkte Husbanken om 400.000 i kompetansetilskudd for å finne ut om det i det hele tatt var mulig å bygge huset om til passivhus, hvordan det best kunne gjennomføres og hvor mye det ville koste. Senere fikk vi tilskudd fra Enova til selve oppgraderingen, forteller han.
Kort fortalt ble løsningen å kle huset utvendig med et tykt lag isolasjon. Det gjorde også at familien kunne bo i huset under oppgraderingen. Arbeidet startet i fjor sommer og vil bli ferdig i år. Tross de økonomiske støtteordningene vil oppgraderingen ikke lønne seg.
– Selv om strømforbruket blir lavere, utgjør det ikke nok til å dekke oppgraderingsutgiftene. Samtidig er summen bare rundt en tredel av hva et nytt passivhus ville kostet, påpeker Bergseth.
Kostbare tiltak
Nettopp kostnadene ved en energioppgradering er blant utfordringene SEOPP skal se på. Miljøhensyn og energieffektivitet kommer nemlig ikke høyt opp på prioriteringslista når folk skal oppgradere boligen sin.
– Vi har undersøkt hva som er gjort av moderniseringer på eneboliger som ligger ute på Finn.no. Fornyelse av kjøkken og bad er gjerne det folk prioriterer, sier Lien.
Et problem er at folk gjerne oppgraderer boligene sine stykkevis og delt. Panelet blir byttet det ene året uten tilleggsisolering, taket blir etterisolert det andre året, eller grunnmuren får ny drenering uten at utvendig isolering legges samtidig.
– Det er viktig å ha en helhetlig plan når man begynner å oppgradere, slik at man ikke begrenser mulighetene for hva som kan gjøres av energioppgradering senere, påpeker hun.
En av partnerne i prosjektet er RATIO arkitekter. De har laget skisser over hvordan typiske ferdighus fra de ulike tiårene kan bli mer energieffektive og samtidig få et mer moderne uttrykk.
– Behovet og potensialet for oppgradering av eldre hus i Norge er stort. Håpet er at folk som kjøper brukt bolig i framtiden, vil regne inn prisen på en skikkelig oppgradering, sier Lien.
Hva er et passivhus?
Et passivhus er et bygg som bruker lite energi til oppvarming sammenlignet med vanlige hus.
Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra isolasjon, ekstra gode vinduer, ekstra god tetthet og gjenvinning av varmen som slippes ut gjennom ventilasjonsanlegget.
Det finnes flere tilskuddsordninger for byggherrer som ønsker å bygge energieffektivt. Både Enova, Husbanken og Enøketaten kan bidra med offentlige midler til prosjekter.
Kravene til passivhus er definert i standarden NS 3700 «Kriterier for lavenergihus og passivhus – boligbygninger». Den angir blant annet hvor stort varmetap bygget kan ha, hvor lavt oppvarmingsbehovet må være, hvilke typer energiforsyning som må brukes og hva som er minstekravet til bygnings- og ventilasjonstekniske løsninger.
(Kilde: Lavenergiprogrammet)
