Påskekos Det tolvte bindet av Norsk ordbok fra Det Norske Samlaget med i alt 330.000 ord. Men det fins en digitalisert utgave med «bare» 220.000 ord. Kjekt å kose seg med på hytta i påsken, mener språkdirektør Åse Wetås.
            (Foto: Hallvard Østrem / Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)

Påskekos Det tolvte bindet av Norsk ordbok fra Det Norske Samlaget med i alt 330.000 ord. Men det fins en digitalisert utgave med «bare» 220.000 ord. Kjekt å kose seg med på hytta i påsken, mener språkdirektør Åse Wetås.Foto: Hallvard Østrem / Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Norsk Ordbok

Påskegodt for språkelskere

Bytt ut blodig påskekrim med saftig dialekt. Med nettbrett i sekken kan du kose deg med digi-utgaven av Norsk Ordbok. Hva med litt «påskegraut», «påskeås» eller «påskesykje»?

– Myten om at det norske språket er ordfattig, bør nå for alltid være motbevist, fastslår hovedredaktør Oddrun Grønvik ved Universitetet i Oslo.

Ordboka dokumenterer nettopp det rike ordtilfanget i norsk. «Påskegrauten» stammer fra Hvaler og ble ifølge ordboka laget av risgryn, med mandler, rosiner og strimler av flesk. Den ble kokt onsdag før skjærtorsdag, skåret opp og spist som pålegg på brød.

«Påskesykje» skal man derimot passe seg for – den opptrer hos hester i Nord-Trøndelag som har stått uvirksomme i flere dager, gjerne i påskeuka.

Men å «gå i påskeås» er vakkert. Uttrykket er fra Vestfold og betyr å gå opp på en høy ås i bygda for å se soloppgangen første påskedag.

Ingen mer verdt enn andre

Boka stiller dialekter, talt og skriftlig språk likt. Den sier ikke noe om verdien av ordene – enten de blir brukt i dagligtale, i aviser, etermedier eller i litteratur. På den måten skiller den seg klart fra ordbøker ellers i Europa.

– Et hovedpoeng i stortingsmeldingen om språk fra 2007-2008 var at boka skulle ha relevans for alle som bruker norsk språk, sier språkdirektør Åse Wetås til NTB.

Som prosjektdirektør for Norsk Ordbok i flere år ble hun fascinert av hvordan ord som folk tror er helt lokale, går igjen fra bygd til bygd. For eksempel «smøyestol», som betyr hempe, løkke eller en ring man trer et belte eller noe annet igjennom. Hvis du klikker på en snakkeboble, kommer det fram at ordet brukes på Romerike, i Hardanger, på Sunnmøre og mange andre steder, i lokale varianter.

Adjektivet «malisiøs», opprinnelig fransk, lever i Valdres som malikjøsk, mens Rana-væringer sier malisjyrs. Mallisjørp sies i Leksvik, mens manisjærsk kan høres i Skjåk og Lom i Gudbrandsdalen.

Kortlivet slang ikke med

Slang er ikke viet stor plass, sier Wetås.

– Slang har en tendens til å bli fort utdatert. Det vi sa da vi var unge, skjønner våre barn ikke noe av lenger, sier hun. Noe slår likevel rot:

– Ordet «konge» har tre betydninger: Monark, byll og et adjektiv som betyr veldig bra, strålende, fantastisk.

Norsk Ordbok har en egen Facebook-side. Der hagler ønskene om at alt må bli søkbart på nett, og krav om en mer moderne rettskrivning. Siden ordboka ble påbegynt i 1930, følger store deler av den rettskrivningen av 1938.

Alt må på nett

Bare 220.000 av 330.000 ord er digitalisert, men målet er at alt skal på nett, ikke minst av hensyn til oppdateringer.

– Da kan den oppdateres tematisk, man behøver ikke gå gjennom bokstav for bokstav. For eksempel kan vi språkvaske alt som har med bil å gjøre. Eller gå igjennom alt av IT-stoff, sier direktøren.

Moderne ordbøker må være dynamiske, sier hun, de blir aldri ferdige.

Hovedredaktør Oddrun Grønvik mener en sentral driftsorganisasjon må sikres gjennom lovverket, slik at det fremtidige arbeidet med ordboka blir forutsigbart. Hun har regnet ut at det må til sju personer som jobber over ti år – altså 70 årsverk – for å få digitalisert og revidert resten. Det er en enorm jobb.

– Men det må til. Folk forventer allerede nå at feil blir rettet i løpet av en uke. Og det forstår jeg godt! Da må hele verket ligge i databaser, sier hun.

Når det kan skje, og om det blir bevilget nok penger, er foreløpig i det blå.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Leses nå
 

Forsiden nå:

MAROFF fordeler 152,8 millioner til bedrifter:

Millioner til maritime bedrifter

Forskningsrådet har fordelt 152,8 millioner kroner til 19 innovasjonsprosjekter i næringslivet for maritimt sektor (MAROFF). Sju av dem i Møre og Romsdal.

Byggjer ny ferjekai i Volda:

Sikrar ferjedrift og nattesøvn i byggeperiode

Til våren startar arbeidet med ny ferjekai i Volda. Ferja skal gå som normalt i byggeperioden, og arbeidet med påling vil berre skje på dagtid.

Her ble det bom stopp

Lastebil kjørte seg fast under gangbro

Alan Walker til Jugendfest

Alan Walker er klar for Jugendfest til sommeren, meler Momentium.