En mann fra Sunnmøre er dømt til 215 timer samfunnstraff etter at han i perioden 1999 til høsten 2013 oppbevarte 281.554 bilder og 70 filmer som viste seksuelle overgrep mot barn.

Saken har en lang historikk hos påtalemyndigheten. Mannen ble varetektsfengslet en periode i 2008, før han ble pågrepet på nytt i 2013. Da ble det avdekket at han hadde fortsatt å laste ned grove seksuelle overgrep mot barn fra nettet.

Den endelige siktelsen beskriver to etterforskede saker som nå er vurdert som ett sammenhengende forhold, står det i dommen.

– Brudd på EMK

Tingrettsdommer Kjetil Gjøen skriver at det er på det rene at sakene har blitt altfor gamle uten at siktede kan lastes for dette.

Mannen ga full tilståelse i politiavhør 4. desember 2013. Materialet som siktelsen handler om var da tatt hånd om av politiet, og retten mener politiet burde kunne etterforsket saken ferdig relativt kort tid etter dette.

– Oppsummert foreligger det et alvorlig brudd på Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) ved at saksbehandlingstiden har blitt unødvendig forlenget med mer enn to år, noe som skal føre til en «ikke ubetydelig nedsettelse av straffen», konkluderer tingrettsdommer Kjetil Gjøen.

Får kun samfunnsstraff

Aktor Cathrin Remøy la ned påstand om fengselsstraff i ett år og fire måneder, der seks måneder skulle gjøres betinget med prøvetid på to år.

På grunn av helt spesielle forhold rundt mannens psykiske helse, mener retten imidlertid at det er forsvarlig å reagere med samfunnsstraff.

Skjerpende

Det var i utgangspunktet skjerpende at mannen over lang tid hadde lastet ned svært omfattende mengder, av groveste sort, med seksuelle overgrep mot barn. I tillegg var det skjerpende at bilder og filmer viste overgrep mot svært små barn. Retten så det også skjerpende at siktede hadde planlagt og systematisk kategorisert materialet på harddiskene sine.

Mannen hadde imidlertid ikke delt innholdet med andre.

Sunnmøre tingrett understreker at barnepornografi er et stort samfunnsproblem der allmennpreventive grunner taler mot å anvende samfunnsstraff, men Høyesterett har likevel åpnet for at samfunnsstraff kan brukes i helt spesielle tilfeller, også i grove saker.

Retten mener at siktede, tross sine klare kognitive begrensninger er egnet for samfunnsstraff, i og med at han er vurdert til å fungere akseptabelt i forhold til praktisk arbeid under sysselsettingstiltak.

– Slik etterforskning vil ta tid

Aktor Cathrin Remøy mener at materialet er så stort at en slik gjennomgang vil ta lang tid. Uavhengig om en mistenkt erkjenner forholdet i avhør, så må altså politiet gå gjennom alt.

– Det er snakk om nesten 300.000 straffbare bilder. Vi er nødt til å gå gjennom hele beslaget, kategorisere alvorlighetsgraden og vurdere hva som er straffbare bilder juridisk sett. Det har tatt lang tid, for lang tid i dette tilfellet, erkjenner Remøy.

Hun mener en grundig gjennomgang er viktig for blant annet å avdekke om noe er egenprodusert, om vedkommende selv kan knyttes til overgrep og hvorvidt dette er delt med andre.

– Denne omfattende gjennomgangen gjøres manuelt hos oss og Kripos. Politiet på Sunnmøre har her gått gjennom 1.030.210 bilder og 6.672 videoer som var lagret i en periode på over 14 år, påpeker Remøy.

Saken var ikke ferdig etterforsket før like før tiltalen ble tatt ut, 23. februar 2016.

– Tidsbruk påvirket straff

Mannens forsvarer, advokat Anders Svinø, gikk gjennom en tidslinje i retten.

– Min klient ble pågrepet og fengslet første gang i 2007. Siktelse ble første gang tatt ut i 2009. Så ble saken henlagt som foreldet i 2013 av lokalt politi. Statsadvokaten omgjorde henleggelsen på grunn av manglende kompetanse i oktober 2013, forteller Svinø.

– Hva mener du med manglende kompetanse?

– Lokalt politi hadde ikke kompetanse til å henlegge den type sak. Det skulle i så fall statsadvokaten gjort, sier Svinø.

Høsten 2013 ble det avdekket nye forhold, og ny etterforskning ble iverksatt.

– Den endelige siktelsen omfatter samtlige forhold, helt tilbake til 1999, sier forsvaren.

– Mener du at politiet har gjort en for dårlig jobb?

– Saken har blitt liggende unødvendig lenge. Det har politiet fått kritikk for, og tatt kritikk for. Det har påvirket straffereaksjonen, som jeg mener er riktig.

Klienten har vedtatt dommen.

– Dommen fraviker fra det som ville vært en normal reaksjon, men det er spesielle forhold i denne saken. Tidsbruk hos politiet og domfeltes personlige forhold tilsier at samfunnsstraff må være en riktig reaksjon, mener Svinø.