Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) og nytt distriktsmedisinsk senter i Kristiansund har en prislapp på drøyt 4,3 milliarder kroner. Mens Helsedepartementet gir lån for 3 milliarder, må det lokale og regionale foretaket selv sørge for egenkapital på 1,3 milliarder. Ernst & Young AS har nylig gjort en analyse av økonomisk bæreevne for prosjektet.
– Har bæreevne
Basert på analysen opplyses det i en pressemelding at utredelser i konseptfasen viser at Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF har likviditet og driftsøkonomi til å realisere prosjektet. Det er imidlertid en sentral forutsetning bak analysene, som foretaket selv ikke fokuserer på utad:
Helseforetakenes egne langtidsbudsjetter ligger til grunn for bæreevneanalysen, og Helse MR har pålagt seg selv å spare 100 millioner årlig fram til det nye sjukehuset skal stå klart i 2021. Til sammen 600 millioner.
Bak målet
Allerede i 2014 vedtok de å effektivisere 1,8 prosent, eller 80-90 mill. i året. Spareprosjektet ser foreløpig ut til å bli knalltøft. I 2015 endte man opp med et samlet resultat 110 mill. bak styringsmålet.
I 2016 er prognosen etter juli justert til å bli minus 66 millioner, selv om 75 prosent av tiltakene er gjennomført. Helse Midt har riktig nok oppjustert resultatkravet til at HMR skal gå 69 millioner i pluss i år, men likefullt ser det dystert ut. I juni og juli ble avviket ytterligere forverret med 15 millioner. Dette betyr at det må spares enda mer fra 2017-2021 og i årene framover. Helseforetaket har aldri klart å nå kravene fra Helse Midt etter fusjonen i 2011.
Vanskelig øvelse
Konsulentene har beregnet at SNR-prosjektet fortsatt har bæreevne om Helse Møre og Romsdal klarer å spare 75 prosent. Men dersom de ikke klarer det, reduseres bæreevnen betraktelig. I ulike alternative scenario vil Helse Møre og Romsdal ha behov for tilførsel av likviditet fram til 2039, kanskje helt fram til 2049.
Klarer derimot Helse Møre og Romsdal å spare 600 millioner innen 2021, og fortsette på dette driftsnivået, mener ekspertene at prosjektet har bæreevne.Sparingen er en meget vanskelig øvelse. Det er hovedsakelig lønnskostnadene som må ned, og det er der direktør Espen Remme skal hente mest. Når det nye sjukehuset står klart, så vil helseforetaket spare rundt 100 millioner på lønn. Dette på grunn av stillinger som faller bort ved ett felles sjukehus i stedet for to.
Økt ramme
Ernst & Young konkluderer med at SNR-prosjektet ikke har bæreevne i årene fram til innflytting i nytt sjukehus, men dette løses ved at Helse Midt tilfører Helse Møre og Romsdal ekstra likviditet gjennom økt driftskredittsramme, står det. Om det ikke skal gå ut over ordinær drift og andre investeringsbehov, er det avgjørende at Helse Møre og Romsdal klarer innsparingene på 600 millioner, mener konsulentene.
Spareplanen.
Direktør Espen Remme står foreløpig fast på at lønnskostnadene må ned.
Resten må spares på mindre varekostnader, økt pasientbehandling og andre driftskostnader. Men med å redusere kraftig på lønn og stillinger, så risikerer helseforetaket også å redusere aktiviteten sin: Inntektskilden.I tillegg kan pasientene få behov for å reise andre steder for å få tilbud, og også dette må helseforetaket svi for økonomisk. Når staten ikke opptrer som en rik onkel, så kan det i mange år se meget mørkt ut for penger til medisinsk-teknisk utstyr og bygninger - som har et skrikende behov for opprustning.