Det er den korte oppsummeringen av økonomiprofessor Jørn Rattsøs budskap til stortingspolitikerne og næringslivsledere, som i går var samla på konferanse i Ålesund.
Møre og Romsdal ligger for tiden an til å havne i skvis mellom et stort Trøndelag og den nye Vestlandsregionen.
– Det som skjer i Trøndelag og Vestlandsregionen, har ingen betydning. Møre og Romsdal går ikke glipp av noen viktige prosesser her, sier økonomiprofessoren.
– Ingen viktige oppgaver
Dette har å gjøre med at fylket i dag har få oppgaver, mener Rattsø.
– Den viktigste oppgaven fylket har i dag, er den videregående skolen. Og det er en oppgave som bør organiseres på samme nivå som grunnskolen, for eksempel i store byregioner. Her har Oslo-skolen lyktes godt, sier han.
Han peker på at skoleresultater ser ut til å ha en sterk sammenheng med størrelsen på kommunen. En stor utfordring for mange er også overgangen mellom grunnskole og videregående skole.
– Både frafall og forsinkelse i videregående er et stort problem. Det har Oslo lyktes godt med å løse, sier Rattsø.
– Andre oppgaver, som samferdsel og kultur, kan enkelt organiseres på andre måter.
Fylkene i dag har ikke lyktes å etablere seg som noe tungt, sjølstendig politisk nivå, mener han.
– Staten er kaos
Dermed mener han også at regionreformen er død – rett og slett fordi reformen ikke overfører noen nye oppgaver.
– Neste diskusjon blir da hvilke oppgaver vi ser for oss at regionene skal få. For eksempel er sjukehus, NAV eller Innovasjon Norge potensielle ansvarsområder, men er dette hensiktsmessig? spør professoren retorisk.
– Norge er allerede et lite land. Vi er for lite til å dele oppgaver som forskning, sjukehus og utdanning inn i fem til ti regioner, mener han.
– Etter mitt skjønn handler regionreformen først og fremst om en opprydding i staten. Staten nå er kaos, sier professoren.
38 statlige etater har organisert seg på regionnivå. De har, ifølge professoren, 36 ulike måter å organisere seg på.
Byregioner
– Den viktigste jobben i framtiden ligger i byene, og hvordan man klarer å utvikle sterke byregioner, sier Rattsø.
85 prosent av befolkningsveksten siden 1970 har foregått i de 20 største byregionene i Norge. Vi må koble oss på byveksten, ikke motarbeide den, mener Rattsø.
Årets nyskaper foredler 100 prosent av fisken om bord
Bergen og Trondheim
– 20 år fram i tid vil det avgjørende spørsmålet for Møre og Romsdal være: Klarer vi å bygge opp Ålesund, og kanskje også Molde og Kristiansund, på en slik måte at folk med utdanning og kompetanse flytter dit? sier han.
Her spiller mange faktorer inn, men gode offentlige ordninger – som skole og utdanningssystemer, er viktig for å få unge hit.
– Kommer det en nasjonal reform som også tilfører økt makt til regionene, bør Møre og Romsdal tenke seg om på nytt, sier han.