Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås avviste at det fantes bonuser i Helsebygg. (Foto: Eir-Jørge Bue/Helse Midt-Norge RHF)

Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås avviste at det fantes bonuser i Helsebygg. Foto: Eir-Jørge Bue/Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt avviste at det fantes bonuser i Helsebygg

Så ble Helse Midt-Norge tvunget til å legge fram bonusordninger for 38,6 millioner.

Sunnmørsposten har tidligere avslørt hvordan Helsebygg brukte 38,6 millioner på bonusordninger under byggingen av St. Olavs Hospital mellom 2002 og 2013.

Flere eksperter Sunnmørsposten har snakket med mener bonusordningene ble skjult i strid med offentlighetsloven.

Hensikten med ordningene var at de ansatte ikke skulle slutte i stillingene sine undervegs i prosjektet.

«Har ingen bonusavtaler»

16. mars 2015 sendte Sunnmørsposten første innsynskrav rundt bonuser i Helsebygg.

«Fra Helsebygg har vi fått følgende fra administrasjonssjefen der, Berit Valstad-Aalmo: Helsebygg Midt-Norge som regional enhet/avdeling har ingen bonusavtaler».

Dette skrev kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås til Sunnmørsposten én uke senere.

I samme e-post refererte han Valstad-Aalmo på at det hadde blitt utbetalt en resultatlønn i februar 2014, og at direktøren og utbyggingssjefen hadde individuelle avtaler.

«Dette ble gjort opp i høsten 2013 og før Helsebygg Midt-Norge ble besluttet videreført som regional avdeling. Håper dette er klargjørende».

Fra 2002 til 2013 var Helsebygg en prosjektorganisasjon som var byggherre for St. Olavs Hospital i Trondheim. 1. april 2015, altså etter Sunnmørspostens første innsynskrav, opphørte prosjektorganisasjonen og ble en regional enhet.

«Ikke snakk om bonuser»

Sunnmørsposten ba om å få vite hvem som hadde fått bonuser. Vi ville ha oversikt over avtalene og sum for hver enkelt som hadde fått såkalte «stay-on»-avtaler.

«Når det gjelder vår prosjektorganisasjon Helsebygg Midt-Norge har du fått svar. Det er her ikke snakk om bonuser eller sluttavtaler», svarte kommunikasjonsdirektøren.

Ved å skrive prosjektorganisasjon viste Haukås direkte til organisasjonen som var byggherre for St. Olavs Hospital, som brukte 38,6 millioner på bonusordninger. I tillegg fikk direktør Inge Fottland en sluttavtale på åtte måneders etterlønn.

Avvisninger og seks avslag

Dette var én av flere ganger Sunnmørsposten innledningvis ble avvist av Helse Midt i jakten på bonusmillionene.

Til sammen fikk avisa seks avslag, ett fra departementet, på innsynskrav rundt bonusene. Vi klaget på avslagene, og saka ble behandlet hos Helse- og omsorgsdepartementet.

Sivilombudsmannen måtte inn

Det begynte å løsne da Sivilombudsmannen ble involvert, og 16. juni 2016 publiserte vi saka «Millionene du ikke fikk vite om». Her kom det fram hvor 19 av 44 avsatte millioner hadde tatt vegen.

Først da helseminister Bent Høie ba om en orientering, og sendte saka over til Riksrevisjonen, la Helse Midt legge fram at det ble brukt 38,6 millioner. De siste 5,4 millionene skal ha blitt tilbakeført til prosjektet.

Sunnmørsposten har samlet all relevant kommunikasjon mellom avisa og Helse Midt, som viser prosessen.

Uklart svar fra direktøren

Sunnmørsposten har tidligere spurt kommunikasjonsdirektør Haukås hvordan han kunne avvise at det fantes bonuser. Han har ikke gitt noe klart svar.

Mandag sendte vi en ny e-post med ett konkret spørsmål rettet til Haukås:

– Hvorfor nektet du på at det fantes bonuser i Helsebygg?

«Som prosjektorganisasjon/byggherre for Universitetssykehuset St. Olavs Hospital ble en resultatlønn utbetalt i februar 2014 etter gjeldende retningslinjer. Det gjenstår ingen ytterligere utbetalinger. Direktøren i Helsebygg og utbyggingssjefen for Kunnskapssenteret hadde individuelle resultatavtaler etter overtakelsen av Kunnskapssenteret (det siste bygget). Dette ble gjort opp høsten 2013 og før Helsebygg Midt-Norge ble besluttet videreført som regional avdeling. Håper dette er klargjørende.» Dette ble sendt det fra oss 24. mars 2015. Vi har hatt en omfattende dialog i etterkant av dette. Vi stilte ikke akkurat innsynskravet i bero, men Sunnmørsposten ba om mer informasjon enn opprinnelig etterspurt og vi har forsøkt å imøtekomme dette. Materiale som var stemplet unntatt offentlighet er blitt vurdert på nytt av oss og er blitt gjort tilgjengelig. Historisk arkiv, personalmapper og regnskap for et prosjekt som var avsluttet, ble forsøksvis gjennomgått av oss i RHF’et. Men for å komme fram med en samlet detaljert oversikt måtte vi engasjere tidligere ansatte i Helsebygg Midt-Norge som hadde detaljert kunnskap om posteringer og arkivnøkkel. Ordningene med bonuser i fase 1 og fase 2 var vel kjent og omtalt i andre medier, men ikke på et så detaljert nivå som Sunnmørsposten har gjengitt dette. Den detaljerte oversikten fra oss ble ferdigstilt i juli 2016», svarer han.

Avviste bonuser – hadde fått selv

Administrasjonssjef Berit Valstad-Aalmo, som avviste at det fantes bonusordninger i Helsebygg, fikk selv 375.750 kroner i bonuser i organisasjonen. Det viser oversikten Sunnmørsposten publiserte torsdag.

Valstad-Aalmo viser til svaret fra Haukås på spørsmål om hvorfor hun avviste dette.

Hun legger til at Helsebygg Midt-Norge først var prosjektorganisasjon/byggherre for St. Olavs (opphørte 1. april 2015). Helsebygg ble gjort om til en regional avdeling med samme navn, og de hadde ikke ordningene som Sunnmørsposten har omtalt.

– Jeg forstår det kan skape forvirring rundt navnet Helsebygg Midt-Norge, siden både byggherreorganisasjonen for St. Olav og regionale avdelingen hadde sammen navn en periode. Men det er viktig å skille disse fra hverandre i denne saken.

Hevder hun snakket om ny avdeling

Selv om Sunnmørsposten hele tiden har spurt om det historiske, opplyser Valstad-Aalmo at hun fikk et direkte spørsmål fra Helse Midt om Helsebygg hadde bonusordninger etter at enheten var etablert som en regional enhet/avdeling.

– Jeg svarte ut fra det faktum at avdelingen ikke hadde slike ordninger. Den gang kjente jeg ikke til at spørsmålet hadde bakgrunn i St. Olav-prosjektet. Det kom i hvert fall ikke fram av spørsmålet jeg fikk. «Bonus» var heller ikke et samlebegrep vi kjente oss igjen i. I vår hverdag i byggeprosjektet skilte vi mellom resultatlønn, kjøp av forlenget oppsigelse og kompetanseutvikling.

29.10.2013 skrev administrasjonssjef Valstad-Aalmo under en avtale, som viser at hun også omtalte «resultatlønn» som «bonus».

Valstad-Aalmo, som ikke kjenner seg igjen i bonus-begrepet, brukte ordet selv, ifølge interne dokumenter.
(Foto: FAKSIMILE)

Valstad-Aalmo, som ikke kjenner seg igjen i bonus-begrepet, brukte ordet selv, ifølge interne dokumenter. Foto: FAKSIMILE

 

Valstad-Aalmo forklarer at hun ble midlertidig ansatt i Helsebygg i 2011, med sluttdato i 2014. Undervegs ble funksjonen hennes utvidet. Hun deltok i evalueringen av St. Olav-prosjektet og prosjektøkonomistyringen.

Hun vedgår at hun fikk utbetalt resultatlønn (285.750) som de andre som fullførte byggefase 2. Denne summen og kjøp av forlenget oppsigelse blir 375.750 kroner, som Sunnmørsposten omtaler som bonus.

– Du kjente til flere ordninger enn dem du oppga innledningsvis, blant annet siden du hadde mottatt bonus selv. Hvorfor opplyste du ikke om dette?

– Jeg har alltid omtalt Helsebygg som «Vi» og «Oss». Ordningen med å beholde kompetanse og kontinuitet i byggherreorganisasjonen for St. Olavs Hospital, gjaldt alle.

Slik endret de bruken av bonus-begrepet

I første byggefase het resultatlønnordningen bonus. Dette ble endret til «resultatlønn» etter at Helsebygg selv slo fast at bonusene ikke hadde ønsket effekt i 2006.

Bonus-begrepet ble likevel fortsatt brukt videre i Helsebygg, også i sakspapirer angående byggefase 2.

I siste fase byttet man mer til «tiltak for å beholde medarbeidere», viser styredokumentene.

Ordbruken «resultatlønn» og «incentivordninger» ble mer populær fra 2009-2013.

LES OGSÅ: Slik formet helsetoppene sine egne bonuser (pluss)

LES OGSÅ: Her er alle de skjulte bonusmillionene

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 
Dette var bonusordningene

I perioden Valstad-Aalmo var sjef ble det brukt 9,9 millioner i ulike bonusordninger på rundt 20 ansatte. Helsebygg kalte ordningene for «stimuleringstiltak for å sikre stabil bemanning for gjennomføring og sluttføring av byggefase 2, del 2». Her var begrepene resultatlønn, bonus, studiestøtte mot bindingstid, garantilønn, og kjøp av forlenget oppsigelsestid.

Utenom studiestøtten handlet alle ordningene om å øke lønn mot å «stå løpet ut».

Leses nå