Han viste da bilde av sunnmørske fjell og daler, og sa spøkefullt at det minnet jo litt om dalen han og Apollo 17-mannskapet landet på i 1972. Dette var den aller siste måneferden, og aller siste gang noe menneske har satt sin fot på et annet himmellegeme
I 1957 studerte han geologi ved Universitetet i Oslo. Og som en del av utdanningen var han på flere feltstudier i Herøy og Ulstein.
I Ulstein var det spesielt bergarten eklogitt han var opptatt av. Han var også her på oppdrag for Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 1960.
Første sivilist på månen
Han lærte også å gå på ski da han var i Norge, og mente skiteknikken hadde gjort det lettere for ham å gå på månen.
Schmitt skulle egentlig ikke opp før med Apollo 18 eller 19, men da disse ble kansellert ble det satt i gang heftig lobbyvirksomhet for at han skulle få dra med 17. Dette fordi mange mente at man trengte geologer på månen som hadde erfaring med innsamling av stein. Og da var ifølge ham sunnmørske alper en perfekt plass å ha øvd seg.
Nordmenn er meteorologer
Under måneferden han med tilbake Troctolite 7635 som regnes som det mest interessante steinfunnet av alle fra månen.
Det var også på denne turen han tok det mest berømte bildet som noensinne er tatt fra verdensrommet av jordkloden. Han sa han tok bildet fordi han var en amatørmeteorolog.
– Men det er jo alle i Norge også, sa han til stor latter fra salen.
Klimaskeptiker
Han stiftet også bekjentskap med norsk festkultur.
– Jeg pleide alltid å komme litt sent, og da hadde nordmennene allerede drukket opp det meste, he he. Det var også under en av turene mine hjem fra fest at jeg under en stjerneklar vinternatt fikk se et helt fantastisk nordlys.
Etter at Schmitt sluttet i Nasa var han senator for New Mexico og har vært rådgiver i en rekke ulike vitenskapelige fora. De siste årene har han vært involvert i en del kontroverser da han mener at klimaendringene ikke er menneskeskapte.
