Legen fra Sykkylven er med i teamet som svarer på ung.no. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som driver nettstedet der de unge kan få svar på det meste.

– De får være helt anonyme, og mye dreier seg om kropp og helse. Og spørsmål om slanking og utseende øker markant på denne årstida. Det bekymrer meg, slår Therese Utgård fast.

Må prestere

Kroppspress blant ungdom opptar også 17 år gamle Henriette Pedersen Hauge. Lederen for ungdomsrådet i Sykkylven er ei engasjert jente på mange felt, og hun deler Thereses bekymring over at ungdom blir sjuke av krav om å prestere på alle arenaer. Sjøl fikk hun ei a-ha-opplevelse inne i et prøverom hos H & M.

– Når ei skjorte i størrelse 42 strammer på en helt alminnelig, 17 år gammel jentekropp, må det være noe som er galt. Du får altså signaler om at du bare er én størrelse unna plus size. Klesgigantene forteller deg at du slett ikke er normal, men for tjukk til vanlige klesstørrelser.

(Saken fortsetter under bildet)

Henriette tok et bilde og postet det på Facebook sammen med en kommentar der hun ikke la skjul på hva hun mente om at kleskjedene er med på å sette en standard for hva som er en «normal» kropp.

Reaksjonene uteble ikke. Her hadde hun pirka borti noe som mange var opptatt av.

Så alvoret

– Veldig bra at ungdommen sjøl tar affære og sier ifra. Jeg var jo klar over det sterke kroppspresset ungdom blir utsatt for, men skjønte ikke hvor alvorlig det var før jeg ble «nett-doktor», sier Therese Utgård.

– Det finnes nesten ikke en flekk på kroppen som ungdom ikke bekymrer seg for. De kan ikke gå i shorts og T-skjorte fordi det er noe galt med knær eller albuer, kjønnsorganene er en kilde til stadig bekymring og gutta lurer på hvor de kan skaffe seg preparater som kan gi en perfekt sixpack. En lurte til og med på om det gikk an å file ned bakhodet litt. Det stakk for langt ut. Mange av spørsmålene er rett og slett sjokkerende – også for oss som er leger.

Å akseptere seg sjøl

– Hva svarer du en ungdom som lurer på hvor lang tid det tar før man sulter i hjel?

– Vi prøver alltid å snakke om at de må akseptere seg sjøl og den kroppen de har, og at det slett ikke er noen god idé verken å sulte seg eller å legge seg under kniven. Men mange som sender oss spørsmål, skriver også at «vær så snill å ikke si at jeg er bra nok som jeg er» eller «jeg kommer til å operere meg uansett. Jeg vil bare vite om det er farlig». Det er vanskelig for meg som lege å si til dem at de er helt normale når det er så mange krefter i sving som forteller dem at de ikke er bra nok.

Henriette har også kjent kroppspresset – bokstavelig talt på kroppen.

– Jeg begynte å slanke meg før jeg skulle begynne på danselinja på Fagerlia. Jeg spiste en yoghurt om dagen og gikk ned 20 kilo på et halvt år. Dette kunne selvsagt ikke fortsette, og jeg innså og ikke minst aksepterte at jeg ikke har en ballerinakropp. Det hjalp selvsagt at jeg fikk en kjæreste som syntes jeg var fin som jeg var, smiler 17-åringen.

I dag er det mindre dans, men hun trener fortsatt for å holde seg i form.

Redd for å mislykkes

Henriette sier at hun ikke så på det som noe nederlag å gi slipp på balletten.

– Men opplevelsen av å ikke mestre sliter på mange som kontakter oss, forteller Therese. Ungdommene skal være flinke på så mange felt, og da er det mange flere arenaer man også kan mislykkes på. De skal klare alt, og det er ungdommer som knapt har begynt på videregående som skriver at de er redde for å ikke få det til på universitetet. Ungdom begynner generelt å bekymre seg for alt mulig mye tidligere enn før.

– Vi gjør kanskje det, innrømmer Henriette. Men det er jo også en naturlig del av ungdomstida å være usikker.

– Snakker dere sammen om disse tingene? Om kroppspress for eksempel?

– Når det er naturlig å ta det opp, og det betyr selvsagt mye hva slags folk du er sammen med. I en venninnegjeng der Barbie er idealet, blir det vel mer snakk om kropp og utseende enn hvis man er engasjert i andre ting. Men det ligger nok der likevel. Under overflata på en måte.

Trutmunn og sprettrumpe

Therese Utgård er klinkende klar på at voksne og foreldre har ansvaret for å ta tak i et problem som er veldig alvorlig.

– Vi som svarer de unge på nettet, ser konsekvensene i form av helt åpenbare psykiske lidelser.

– Hva kan foreldrene gjøre da?

– Slutt å være så opptatt av utseende – både ditt eget og ungenes. Ikke kall småjenter søte og yndige hele tida. Fokuser på noe annet. Når mødrene står sammen med ungene sine og snakker om at de ikke kan gå på stranda eller vise seg i bikini for folk de kjenner, sender det også noen signaler som ikke er bra. Og hvor har småjenter på seks-sju år lært å lage trutmunn når de tar en selfie? Se hva som skjer når voksne folk legger ut bilder på sosiale medier fra en fjelltur. Da er det sprettrumper i spandex-tightser og trutmunnen som vises fram. Kan de ikke ta bilde av et fjell eller noe spennende de ser der de står? Hvis vi voksne kan slutte å holde inn magen hele tida, kan vi være med på å bryte denne sirkelen. Vi må våge å framstå litt mer uperfekte, mener Therese.

(Saken fortsetter under bildet)

Henriette har også tro på at det går an å bli kvitt noe av kroppspresset.

– Men da må vi ha med oss media og reklamebransjen som hele tida eksponerer oss for alt dette perfekte. I den offentlige debatten må vi slutte og sette så mye søkelys på saker som angår veldig få. Når det er åtte-ti norske jenter på videregående skole som går med nikab, så kan vi ikke bruke en masse energi på å diskutere saka som om det er et stort problem.

– Hva med ungdommen selv?

– Vi må være flinkere til å løfte hverandre og gi komplimenter. En ubetenksom negativ kommentar kan såre, men jammen kan en positiv kommentar gjøre susen også! Nå slutter vi å snakke om sommerkroppen og konsentrerer oss om helårskroppen, smiler Henriette.

– Eller ikke snakk så mye om kropp, foreslår doktor Therese. Avisene skriver side opp og side ned om hvordan du skal unngå å legge på deg i ferien. Softis skal byttes ut med saftis og det er ikke måte på hvilke farer som lurer på grillen. Nei, dropp praten om kropp og kos deg i stedet, er oppfordringa fra doktor Therese.