ÅLESUND (smp.no): Hittil i år er foretaket 87,6 millioner bak budsjettet som ble satt for året. Justert årsprognose er minus 111 millioner.

– Det må skje noe, konstaterte styreleder Stein Kinserdal da styret diskuterte økonomien i foretaket.

Han sa situasjonen var alvorlig, gjentakende og konstaterte at det er snakk om store tall.

Kinserdal vil stramme inn oppfølgingen av ledere i foretaket, slik at budsjettene i avdelingene holdes.

– Uakseptabel situasjon

Helse Møre og Romsdal gikk 35,7 millioner i minus i forhold til budsjett i juni og juli.

Årsaken til den kraftige smellen var hovedsakelig høyere medisinkostnader og lønnsutgifter.

– Selv om det er en alvorlig og uakseptabel situasjon, står jeg her med optimisme, sa direktør Espen Remme og viste til at han ser en vilje i organisasjonen til å håndtere situasjonen og å se framover.

Svikter på flere områder

– Vi har hatt svikt i pasientinntekter. Når det kommer færre pasienter, blir det mindre inntekter, sa Remme.

Helseforetakene får blant annet inntekter basert på antall pasienter som behandles. Møre og Romsdal har bommet med over 23 millioner på dette området hittil i år.

Remme: Hovedproblemet er lønn

På medisinkostnader er smellen over 24 millioner hittil i år, og på innleie fra byrå er den nesten 12 mill.

På lønnskostnader har foretaket foreløpig bommet med 25,5 millioner.

– Det som er bekymringsmessig er lønn. Medikamentavviket er likt for hele landet, og andre har vært flinkere enn oss til å legge inn reserver. Men i utvikling i månedsverk ligger vi ca. 146 netto månedsverk over nivået i 2015. Det utgjør ca. 117 millioner kroner, orienterte Remme.

– Vi er nødt til å rette oppmerksomheten mot lønnsveksten i månedsverk, fortsatte han.

Remme sier at man vil ned på 2015-nivå i bemanning. Da snakker han altså om å redusere ca. 146 netto månedsverk.

Overrasket?

Styremedlem Kirsti Slotsvik reagerer på at noen kan bli overrasket over sommeren.

–Jeg tenker at det ser ut til at vi har planlagt en drift som er i hovedsak basisbemanning og aktivitet. Det at det på bemanningssiden skulle bli overraskelser, skjønner jeg ikke, sa hun.

Slotsvik mente at det å drive omorganisering og samtidig tro at folk skal drive effektivisering samtidig, ikke går.

– Ledelseselementet er ikke godt nok

Nestleder Petter Bjørdal stilte flere spørsmål, blant annet om overkapasitet i systemet og medikamentutviklingen.

Bjørdal mente at det er ledelseselementet som ikke er godt nok.

– Det er der vi må sette inn den store innsatsen, sa han.

Brukerutvalgets representant Ingrid Løset var bekymret for omdømmet, rekruttering av fagfolk og realisering av SNR-prosjektet.

Resten av styret stilte seg bak den sterke bekymringen for økonomien.

Styremedlem Svein Anders Grimstad skjønte heller ikke at direktøren kunne være overrasket. Han satt økonomien i perspektiv da han påpekte at budsjettet er 5,6 milliarder - og at man sliter med drøyt 100 millioner.

– Det er små justeringer i den enkelte avdeling og seksjon. Det må vi greie, sa han og viste til samfunnsoppdraget.

Varsler ingen nye større grep

Direktør Remme trakk fram en gammel og kjent strategi om å forbedre pasientforløp, styrke rådgiving, planer og kode- og kvalitetssystem.

Han snakket også om å forbedre lederutvikling, kompetanseplanlegging, rekruttering, bemanningsplanlegging og HMS.

Remme kom ikke med noen store nye kuttforslag knyttet til funksjoner eller lignende for å komme i balanse.

Han snakket om KPP (kostnad per pasient), styringsdata, styrking av opplæring av alle ledernivå og en rekke grep knyttet til drift og eiendom.

Ekstraordinære møter

Det blir ekstraordinære ledermøter på sjukehusa, satt inn et økonomisk innsatsteam og innført skriftlige lederavtaler.

Nylig har Remme vært på samling med 230 ledere.

–  Der ble det sagt at nå handler det ikke om hva vi kan gjøre i 2018, 2019 og 2020. Der handlet det om hva vi kan gjøre nå for å få ned kostnader, sa direktøren.