Siv Jensen la i går fram et budsjett som knapt nok provoserer noen, og har lagt vegen klar for plankekjøring gjennom budsjetthøsten. Målt på de første reaksjonene fra Venstre og KrF, får de små problemer med å henge seg på et forlik.

Det betyr sjølsagt ikke at regjeringspartiene kan hvile seg til enighet. Det skal forhandles. Denne gangen har regjeringen som kjent ingen samarbeidsavtale som bunnplanke å bygge en borgerlig enighet på.

Når avgiftsfritak for de dyreste el-bilene og skatteklasse 2 ser ut til å bli sentrumspartienes kampsaker, bør likevel Erna Solberg slippe å dekke langbordet for nattmat i statsministerboligen. Et budsjettdrama som i fjor er utenkelig.

Kommentarene til budsjettet er gjennomgående at det er «kjedelig». Det var også det finansministeren varsla i forkant. Hun letter litt på gassen og reduserer oljepengebruken for å dempe den såkalte budsjettimpulsen i møte med lysere økonomiske tider. Det er fornuftig og i grevens tid.

Fortsatt bruker vi vanvittig mye oljepenger, men modererer oss altså litt. Av hensyn til både nødvendig omstilling og for å unngå at offentlig sektors betydning eser ut, burde hun nok ha vært enda mer forsiktig i fjor.

Samtidig bærer budsjettet nå mer preg av moderasjon i skattelettelsene. Sjøl om disse fortsatt favoriserer de som allerede har mest, så er ikke det dette som vil hisse opp Knut Arild Hareide (KrF) mest i høst. Heller ikke pengene til bistand bør få ham til å steile, sjøl om det er et fall målt mot BNI. I kroner er det ikke snakk om noe kutt.

«Kjedelig» er altså ikke noen nedsettende beskrivelse på budsjettet. «Kjedelig» er en god ting, både fordi det forteller oss at vi ser ut til å unngå en politisk kaos-høst og fordi det betyr at Regjeringa har tatt grep i retning av moderasjon.

På veg inn i roligere økonomisk farvann er begge deler greit. Nå er tida inne for å sette seg ned på tofta og ro, trygge den økonomiske veksten og la reformene få tid til å virke. Så verken kan eller bør det bety at dette blir malen for de kommende tre budsjettene. Det er mange miner i farvannet for en regjering med svekka grunnlag, og mye igjen å slåss om.