Marius Hauge (39) er på grensa til irriterende tøff i trynet. Han gikk musikklinje og greier i sin tid. Drømte om å bli musiker.
– Men så slo tanken inn at det kanskje var greit å utdanne seg til noe jeg kunne leve av.
Lerstad-gutten forlot fødebyen til fordel for Oslo. Saxen lå trolig igjen i et klesskap. En korpsmusiker var tapt.
De siste ukene har det imidlertid skjedd saker og ting: Marius og en hel gjeng andre veteraner fra det jubilerende skolekorpset gjør comeback.
De skal være med på ur-dirigent Kjell Kipperbergs nykomponerte Lerstad-marsj.
Forberedelsene har gått riktig flott.
– Veldig kjekt. Jeg har stor glede av å spille. Men så er det denne tida, da. Vi har ei datter på 18 måneder. Hun skal få overta saxen. Om tolv år, sier Hauge – nå ålesunder igjen.
– Vi skal bosette oss i bydelen også. Kona vet det bare ikke ennå, røper Marius og flirer.
Rune Lervåg er styreleder i 40 år gamle Lerstad skolekorps. Han begynte på trombone. Det var ganske vanskelig. Året etter baryton. Så ble dét vanskelig. Da han måtte bære en tuba gjennom 17. maitoget, året etter der igjen, slutta han.
– Jeg har angra som en hund i alle år, innrømmer Rune. Nå er han på plass med trombonen igjen, i lag med sønnen Nikolas. Stas å få denne sjansen til å gjenopplive musikkgleden.
Så spørs det da, om veteranenes comeback vekker prestasjonsangst?
– Helt klart. Men det er jo himla kjekt for dem å se oss gamlingene knote!
Når Kjell «KK» Kipperberg teler opp til marsjen sin, er tre generasjoner i sving. Sønnen Kjell Erik (49) har nemlig kjøpt seg ny Bach Stradivarius og satt seg i rekka bak sin sønn Erling.
– Langt i fra. Jeg ble ikke truet til å spille i skolekorpset da det starta. Far slutta etter fem år, mens jeg fortsatte i to til, påpeker Kjell Erik.
– Jeg var ikke vekke fra en eneste øving, heller!
Han blånekter likevel for at trompetkjøpet skal tolkes som ambisjoner, sjøl om det helt tydelig er tent en slags gnist disse siste ukene.
I samme rekka finner vi like muntre Thor Idar Ekroll.
– Hvor lenge siden sist? 24 år!
Festkonserten byr på musikk både fra Vamp, Brazz Brothers og mer tradisjonelle kilder. Flere unge solister skal i ilden.
Pluss et knippe passe nervøse og spillesugne gamlinger.
