– Klart det er vemodig. Særlig med tanke på at tunet har gått i arv fra far til sønn siden 1700-tallet, og at det tar slutt med meg.

– Men når alder og helse gjør det vanskelig å utføre vedlikehold for å ta vare på en kulturarv som dette, og ingen i familien tar over, er det ikke annet å gjøre enn å selge. Det er en tid for alt, sier 75-åringen som har vokst opp i Volsdalstunet.

Da hans mor Anna Marie døde i 1995, tok Ivar M. Voldsdal over som eier av tunet.

Et års tid ble brukt til å restaurere våningshuset fra 1813, stabbur, kårstue og tunets eldste hus, eldhuset fra 1570. I 1996 flytta han inn sammen med kona Mia (74)

– Vi har hatt 21 lykkelige år her. Det er ikke bare et hus og et hjem, men en livsstil å bo i Volsdalstunet. Både vi, og folk som kommer på besøk, opplever en spesiell ro og fred. Vi føler at vi bor på landet selv om tunet ligger midt i byen. Det er med tungt hjerte vi selger eiendommen, men nå er det et nytt kapittel i livets bok vi tar fatt på, skyter Mia Voldsdal inn.

Leilighet venter

Ekteparet forteller at det var tidlig i sommer at tanken på å flytte fra Volsdalstunet meldte seg for alvor.

– Da var det en slektning som viste stor interesse for å overta tunet, og vi gikk aktivt ut på boligmarkedet for å finne et nytt sted å bo. Valget falt på en leilighet på Aspøya, som vi har kjøpt.

– Men i ettertid har denne slektningen gått fra planen om å kjøpe. Det samme har min sønn som bor i Oslo gjort. Han var en stund interessert i å ta over, slik jeg tror flere i slekta kunne ha tenkt seg å gjøre. Derfor legges Volsdalstunet ut på det åpne marked, forteller Ivar M. Voldsdal.

– Men melder andre slektninger sin interesse, blir det sjølsagt vurdert, legger han til.

Nå håper ekteparet at de kan flytte inn i sin nyinnkjøpte leilighet i løpet av de første månedene på nyåret.

– Vi er glade i Volsdalstunet, så det er med tungt hjerte vi gjør dette. Mang en dårlig natt har vi hatt mens vi har grublet oss fram til denne løsningen, forteller de.

Liv i tunet

– Hvem ønsker dere skal bli tunets nye eier?

Ivar M. Voldsdal og Mia blir stille en stund før de svarer:

– Jeg ønsker at den nye eieren er i stand til å ta vare på bygningene og hagen slik at Volsdalstunet blir bevart også i framtida. Men det kreves både penger og tid. Og den nye eieren bør være rimelig handy, for det er stadig noe som må vedlikeholdes på de gamle bygningene, sier Ivar.

– Vi ønsker at det fortsatt bli liv i tunet, at noen flytter inn og bruker huset og hagen. Volsdalstunet er en idyll som ikke må bli stående tomt, sier Mia med bestemt stemme.

Godt vern-pris

Allerede i 1989 ble Volsdalstunet tildelt Fortidsminneforeninga på Sunnmøre sin Godt vern-pris.

I begrunnelsen blir tunet omtalt som en visuell oase i en bydel preget av ekspansjon. Tunet som består av våningshus, stabbur, eldhus og kårstue hadde da stått uendret siden 1820-tallet. Helt fram til slutten av 1970-tallet ble det drevet gårdsdrift på tunet.

– Jeg kan huske at vi hadde sauer og kyr, forteller Ivar M. Voldsdal som smiler lunt av gode barndomsminner.

Det var først da han og Mia tok over i 1996 at arbeidet med å gjøre det gamle tømmerhuset om til en mer moderne bolig ble utført.

Bad og toalett ble lagt inn, og rommet i nordenden av huset som tidligere ble brukt til flatbrødbaking og stell av melkeutstyr, ble omgjort til vaskerom.

Ekteparet har lagt ned mye arbeid i å holde på den opprinnelige stilen i bygningene både ute og innvendig.

Utstillingsvindu for en svunnen tid

Originale dører og vinduer er tatt vare på, og flere lag med maling er fjernet før flere hundre år gammelt veggtømmer har kommet til sin rett, eller malt i sin opprinnelige farge.

Ivar har ikke minst brukt mye tid på å dreie trenagler som han bruker til å erstatte spikere i bordkledningen som ble lagt i 1998.

Hovedetasjen bak den rødmalte inngangsdøra rommer gang, to stuer, kjøkken og vaskerom. På loftet har ekteparet soverom, loftsstue og bad under skråtaket.

I kårstua har de innredet gjesterom, bad og der har Ivars musikkrom fått plass.

I hagen har ekteparet peoner, løytnantshjerte og andre gamle staude-sorter som står i stil med våningshuset fra 1813 og de andre gamle bygningene.

– Vi har hele tiden lagt vekt på at Volsdalstunet skal se velstelt og skikkelig ut, forteller ekteparet.

– Tunet fungerer som utstillingsvindu for en svunnen tid. Hvert år stopper hundrevis av busser på vei til Fjellstua utenfor eiendommen for at utenlandske turister skal få se og ta foto av et gammelt, norsk småbruk. Hyggelig at tunet vårt får så stor oppmerksomhet, men det forplikter. Vi kan ikke la det forfalle, kommer det fra Mia.

– Nei, det går ikke, kommer det kontant fra Ivar.

– Derfor gir vi oss, og håper at yngre krefter flytter inn, sier han som er sjette generasjon eier av Volsdalstunet.