Årsaken til at skipstrafikken øker, er utvidelsen av Lepsøyrevet og andre utbedringer i den indre skipsleia.
- Båtene er så store at de like godt kunne holdt seg utaskjærs, og ikke her inne i fjøresteinene, mener Hans Fauske, som driver en bedrift ved sjøen på Nordstrand på Valderøy.
Sønnen, Andreas Berget Fauske (11) og kompisen hans på 12 år, forteller at var nær ved å bli tatt av bølgene fra en stor lastebåt som ikke slakket ned. De var ute i robåt i stille og fint vær.
Artikkelen fortsetter under bildet
- Vi lå og fisket og oppdaget den store båten. Vi så at bårene ble store og rodde vi litt lenger fra land. Det hoppet ganske godt og vi fikk sjø om bord, forteller 11-åringen.
Store og bratte bølger
Først kom noen små, fine og litt lange dønninger. Så kom de store, bratte bølgene. Han trodde det skulle gå galt og var redd.
- Jeg håper redningsvesen holder, sa han til kompisen.
Andreas har alltid vært mye på sjøen, for, som han sier, det er ikke alle som sitter hjemme og spiller data.
Han var best i klassen på svømmetrening.
Når det er fint vær og mye makrell, er han ute nesten hver dag. Fangsten selger han på bygda. Han fisker krabbe og det kan bli en hummer eller to.
- Hva syns du de store båtene må gjøre?
- Slakke ned eller gå rundt, kommer det kontant.
Farlig på land og sjø
Hans Fauske forteller at skipstrafikken har økt mye etter utbedringen av Lepsøyrevet. Dessuten er et par grunner i leia ved Valderøy sprengt bort. Tidligere var det nesten ingen store båter.
Nå kan de bare peise på.
- Selv i stille vær med flatt hav kan vi oppleve store, kvittoppa bårer, som ofte slår flere meter oppover land. Ungene bruker fjøra, og de er ute i båt i godt vær. Men nå er det blitt farlig.
Fauske har en 50-meters betongkai som er godt fendra, men han kan ikke lenger legge båten trygt fra seg. Han vet aldri når de store båtene kommer.
- Bølgene kommer ofte helt uventet. Båten kastes fram og tilbake. På fjøre sjø kan rorhuset slå inn i kaien og bli knust. Vi kan ikke legge båtene slik lenger. Du må hele tiden være klar til å gå fra kai for å unngå skader.
- Slakk ned eller gå ut
En mann som lå med sjarken og fisket makrell, ble overrasket av voldsomme sjøer fra en tankbåt.
- Alt flaksa rundt om bord. Slik bør det ikke være langs en strand der det bor folk. Store båter må slakke ned eller gå utaskjærs, mener han.
Folk på øyene er vant til vind og vær. De takler vindbårer, som er helt ulik sjøen fra store trålere, lasteskip og tankbåter.
- Jeg får høre at dette er «utviklingen», sier Fauske, som mener det må være tillatt å diskutere den saken.
Skal avpasse farten
Fra Torill Hestholm Myklebust i Kystverket er det liten trøst å få. Hun er seniorrådgiver ved plan- og kystforvaltningsavdeling, Region Midt-Norge, og bekrefter at leia er utbedret slik at skip kan gå sikkert på innsiden av Valderøy.
Men farten skal avpasses etter forholdene.
- Det er de vanlige sjøveisreglene som gjelder. Det betyr at fører av skipet skal avpasse seilasen etter forholdene. Kystverket kan innføre fartsbegrensninger.
- Jeg tror ikke det er aktuelt ved Valderøy, fordi nyttetrafikken er for stor, sier Myklebust i Kystverket.
Må være i orden
Det ligger også et ansvar på eieren av kaier og naust, som må være i orden. Tiltak i sjø skal godkjennes av Kystverket hvis de ligger langs en farlei, slik som på Valderøy, og av kommunen ved Havnevesenet utenom skipsleiene.
- Så vidt jeg kan se er det ikke godkjent noen nye tiltak langs skipsleia på Valderøy. Kystverket og havnevesenet må kanskje vurdere strengere vilkår for å tillate tiltak langs farleiene, sier hun.
Myklebust går ut fra at installasjoner på stedet er lovmessig i orden. Skulle det oppstå skade, må grunneier gå på den som eier båten.
- Vi hadde en sak i Storfjorden der en molo ble skadet under testing av en offshorebåt. Eieren saksøkte skipsverftet, men trakk søksmålet, fordi moloen ikke var godkjent, opplyser hun.
Grunneieren er ikke helt enig i denne framstillingen.
- Det er ikke riktig at jeg trakk saken mot Ulsteinvik verft, fordi moloen min ikke var godkjent av Kystverket, påpeker han.
– Verftet truet med å ta saken til lagmannsretten, dersom jeg vant i tingretten. Og det hadde jeg ikke råd til, sier han.