Gunnar Godø smiler når han forteller om reaksjonene på rådhuset da han sammen med en delegasjon fra Naturvernforbundet presenterte en av de aller første miljørapportene om Borgundfjorden.
– Dette var på syttitallet, og det var mildt sagt en skrekkslagen teknisk sjef som så kronene rulle. Da var det bedre å glemme hele greia.
Kostbart
Slik gikk det ikke, og de siste 30–40 årene er det i snitt laget en rapport i året om tilstanden i Borgundfjorden og Aspevågen.
– Og det er nok brukt rundt 25 millioner kroner til undersøkelser og kartlegginger, sier Gunnar Godø.
I 2015 skal dette etter planen også resultere i praktiske tiltak i form av opprydning. Men det blir uten miljøvernrådgiver Gunnar Godø som fra nyttår er pensjonist. Sigrid Roald overtar jobben, og hun får kanskje gleden av å se at rundt 300 millioner kroner blir brukt til å få orden på fjorden igjen.
For så mye kommer det nok til å koste, tror Godø. At Borgundfjorden har tatt en stor del av arbeidstida de 14 årene han har stelt med miljø i Ålesund, er ikke så merkelig. Aspevågen er blant de mest forurensa fjordene i landet.
– Å bruke så mye penger på kartlegging uten at det skjer noe annet, kan kanskje virke merkelig, sier Godø.
Men fordi vi kjenner fjorden så godt, vet vi også hvor vi skal sette inn tiltakene. Stortinget har sagt at det er forurenseren som skal ha regninga for ryddejobben, men i Aspevågen er ikke dette så enkelt blant annet fordi de fleste bedriftene for lengst har lagt ned.
– Så her må nok staten inn med betydelige midler, tror Godø.
Les flere saker fra Ålesund og omland
Skremmende
Miljørapportene om Borgundfjorden er egnet til å skremme vannet av de fleste. Kreft, fosterskader og fare for fertiliteten er noe av det som kan bli resultatet av en fjord full av tungmetaller og gift.
– Men har du snakket høyt nok om dette til befolkningen, Godø?
– Jeg har vært klar på at noe må gjøres med Borgundfjorden, men samtidig har vi også en fenomenal ressurs i Borgundfjordtorsken som kommer inn for å gyte, og som det er helt ufarlig å spise. Av og til har det vært en pedagogisk utfordring å få folk til å forstå at det er forskjell på å spise en borgundfjording og en krabbe som er tatt i fjøresteinene.
I oktober i 2014 skal konsulentfirmaet Rambøll AS ha en tiltaksplan og et kostnadsoverslag klart.
– Og året etter starter forhåpentligvis ryddejobben, sier Godø.
Byutvikling
Selv om byfjorden har tatt stor plass, er Gunnar Godø også opptatt av miljøarbeid på mange ulike plan.
– Byutvikling er viktig. Gode og framtidsretta tiltak for kollektivtrafikk for eksempel. Unge mennesker vil bo i byer der det skjer en positiv utvikling. En bybane mellom Moa og sentrum er et slikt tiltak, men bybaneforkjemperne blir kalt virkelighetsfjerne drømmere. Etter mitt skjønn trenger vi flere med litt større visjoner enn det som enkelte politikere i Ålesund er i stand til å oppvise, mener Godø.
Han er en hyggelig mann som helst ikke snakker stygt om folk, men stikker likevel fram en brodd når temaet blir politikk.
– Når alt skal handle om kroner og øre og lovpålagte tjenester, blir det ikke mye igjen for de større visjonene om samfunnsutvikling som er viktig for en by som gjerne vil være et lokomotiv i regionen.
Gunnar Godø sier rett ut at det kan være direkte nedslående å følge debatten i komiteen for miljø og byutvikling.
– Og når jeg først er i det kritiske hjørnet, lurer jeg også på hvorfor det skal ta så lang tid for ÅRIM å sette i gang innsamling av matavfall – spesielt fra storkjøkken. Det burde vi hatt for lengst.
Klimaplan
Gunnar Godø er stolt over at Ålesund var tidlig ute med en klimaplan der 30 av 40 tiltak allerede er gjennomført.
– Blant annet var vi de første som kasta ut oljefyren i kommunale bygg og erstatta den med fornybar energi.
Også det nordiske miljøsamarbeidet er Godø fornøyd med.
– Men det betyr også at vi ser at våre naboland og vennskapskommuner har kommet lenger på mange felt enn det vi har. I Vesterås fikk for eksempel de kommunalt ansatte tilbud om et gratis kollektivkort i stedet for gratis parkering. Lurer på hvordan et slikt tilbud hadde blitt tatt imot i Ålesund?
Fugletittetårn
Interessen for natur og miljø skal fortsatt dyrkes, forsikrer den nyslåtte pensjonisten.
– Det starta med fugletitting, så kanskje jeg skal ta opp igjen den hobbyen? Det ligger i hvert fall inne en søknad om å få bygge et fugletittetårn ved Lerstadvatnet, sier Gunnar Godø.
