– Det er et stort opprør på både kirurgisk og medisinsk avdeling samtidig. Det bekymrer meg fordi dette er samme miljø som skal samarbeide om gode rutiner i pasientmiksen etter sengetallsreduksjonen, sier ansattrepresentant Kaspara Tørlen til Sunnmørsposten.
Kutt i 44 senger
I fredagens styremøte i Helse Møre og Romsdal kom hun med klare beskjeder fra de ansatte om at en bør ta en runde til på saka om å kutte 44 senger på sjukehusene i Møre og Romsdal.
– Tallet er for stort. De ansatte tror faktisk ikke at en får dette til. Vi er ikke ferdig med funksjonsfordelinger, og det er mye som skal til før vi har mulighet til en fornuftig reduksjon, mener Tørlen, som samtidig er innforstått med at noe må gjøres for å spare penger.
Møte
I Ålesund er det aktuelt å fjerne 21 senger. I Molde ryker 19, og i Volda fjernes 4. Dette fra 1. mars 2015 – hvis ikke en plan B dukker opp. De ansatte i Ålesund har fått beskjed om at det likevel ikke er aktuelt å legge ned hele kirurgisk sengepost 1, som skissert i utgangspunktet. Dette var ikke forsvarlig etter en risiko- og sårbarhetsanalyse.
Fredag ble det derfor orientert i et internt møte om situasjonen. En arbeidsgruppe skal se på sengeantallet som fornuftig kan fjernes i avdelingen.
Frykt
Flere ansatte Sunnmørsposten har snakket med, har i flere uker fryktet for jobbene sine, og hvordan det vil bli med overbelegg, korridorpasienter og høy aktivitet på kirurgen framover.
Kaspara Tørlen forteller at de ansatte er kjent med flere omstillingsprosesser de siste årene, men svarer kategorisk «nei» på spørsmål om det tidligere har vært en verre situasjon enn den som er nå. De ansatte forteller at stadige omstillinger sliter på personalet.
– Fagmiljøet har kun fokus på pasientene. Vi må ha ei seng å legge pasientene i, og vi ønsker å drive forsvarlig. Skal vi få til sengetallsreduksjon, så må det intern logistikk til, mener Tørlen.
Fjernes senger på Ålesund sjukehus må pasientene fordeles utover, drifta endres og flere må over på dagkirurgi.
– Jeg vil utfordre klinikksjefene til å komme opp med en plan B, sier Tørlen.
Penger
Sengereduksjonen er kostnadsberegnet til å gi inntekter for 30 millioner kroner.
Det er penger som vil komme godt med når Helse Møre og Romsdal skal forsøke å ende opp med 76,6 millioner i pluss, slik Helse Midt-Norge krever.
De har gitt Møre og Romsdal 5,5 milliarder å drive for neste år, noe som gir bedre forutsetninger enn tidligere, ifølge direktør Astrid Eidsvik.
Oktobertallene viser et overskudd på en halv million for foretaket. Ifølge administrasjonen ser man nå effekt av grepene som er tatt, og med unntak av juni, har det vært en positiv utvikling. Ser man på kvalitet har utviklingen også vært god.
Detaljer
Styret var fredag for øvrig ikke opptatt av at de skulle detaljstyre kuttprosessen.
– Det er opp til klinikkene å løse dette, sa Eidsvik under styremøtet. Hun fortalte at det pågår prosesser internt, og sa at hun gjerne tar imot en plan B, eller et alternativ til sengekutt.
Det var også enighet om at en del av omstillingsprosessene inneholder mye fagutvikling.
– Dette er krevende omstillinger. En skal ha stor respekt for at dette er vanskelig, sa nestleder Petter Bjørdal. Styret vedtok å videreføre budsjett- og kuttforslagene som ble innført tidligere i år. Disse er nødvendig for å komme i mål med budsjettet i 2015.
