London (NTB-Anne Marte Vestbakke): – Vi angriper ved daggry, spøker August Rathke (89) idet han setter seg i Winston Churchills stol i den britiske regjeringen krigshovedkvarter. Sammen med Richard Zeiner-Henriksen (90), Ragnar Ulstein (94), Erling Lorentzen (92) og Joachim Rønneberg (95) er han tilbake i London, 75 år etter at britiske Special Operations Executive ble opprettet.
SOE var militærenheten som sendte soldater bak nazistenes linjer for sabotasjeaksjoner og undergraving. Flere nordmenn deltok, og aksjonen på Vemork i 1943 ble under Rønnebergs ledelse en av krigens mest berømte.
– Uten britene ville vi vært ingenting, sier han.
– Det var britene vi måtte gå til i første omgang. Under deres kommando kunne vi virkelig delta og ikke bare sitte og vente.
Interesse
SOE ble lagt ned i 1946, men enhetens arbeid vekker fortsatt stor interesse. Rundt halvannen million nordmenn har fulgt NRK-serien om sabotasjeaksjonen ved Rjukan. Rønneberg har også fulgt litt med, ikke kjent seg helt igjen, men synes det er viktig at den har skapt interesse om sabotørenes arbeid.
– Hvis du kan få en og en halv million til å sitte og følge med, da har det jo en misjon, virkelig en misjon, sier han til NTB.
– Vi reiste fordi vi ville være med på frigjøringen av landet vårt. Da var det naturlig at man var villig til å gi det som forholdene ville kreve, sier han om den berømte aksjonen.
Offervilje
Onsdagens markering synliggjør betydningen av båndene mellom Storbritannia og Norge, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og mener de norske deltakerne i SOE "viste hva sann fedrelandskjærlighet og offervilje var".
For Churchill var den hemmelige militærenheten et hjertebarn. For motstandsmannen Ragnar Ulstein (94) var Churchill helten.
– Det var egentlig ikke kong Haakon som ba oss om å komme, det var heller ikke norske myndigheter, det var Churchills ord, sier veteranen om grunnen til at han som 21-åring dro til Storbritannia for å slutte seg til SOE-arbeidet.
– Det var som en nordvest som kom inn over eteren, det var hardt og brutalt og klart og optimistisk, sier han om inspirasjonen fra den britiske statsministerens berømte taler.
– Det var ikke bare med sorg vi rømte Norge, det var også med et håp.
Villige
– Det er opp til oss å fortsette å lære om historien, understreker kronprins Haakon sammen med de norske krigsheltene på London-markeringen.
Også han har fulgt deler av Vemork-serien. Men også helt fra han var liten har kronprinsen fått høre historiene fra krigen fra onkelen og SOE-veteranen Lorentzen. Noe som får ham til å minne om at man "ikke kan ta for gitt at vi er en fri og selvstendig nasjon".
– Å stå sammen om et fritt samfunn, det er dagsaktuelt, sier han.
Usikkert Europa
70 år etter krigens slutt preges Europa igjen av usikkerhet. Lærdommen er å være beredt til innsats, sier de norske veteranene.
– Hvis vi har noe å lære bort, er det at vi må være forberedt på innsats. Jeg tviler ikke på at norsk ungdom vil stille seg akkurat som vi gjorde den gangen, sier Lorentzen.
– Det gjelder at vanlige mennesker løfter hodet, følger med og forstår, sier Ulstein.
– Vi må være beredt på å forsvare det man setter pris på, det er rett til fred og frihet. Det er ikke vanskelig, konkluderer Rønneberg. (©NTB)
