– Her prøver vi å se dobbelt så langt fram som Nasjonal Transportplan, som gå til 2023. Det gjelder å tørre å se så langt, sier Kirsti Slotsvik til Smp.no

Oppdragsgiver for analysen er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

«En stor andel av den internasjonale flåten består av ubemannede, såkalte førerløse, skip» skriv hun i analysen.

«I Norge kan disse foreløpig bare gå til tre havner. Også disse er ubemannede. Autonome systemer kontrollerer samkjøringen mellom aktivitetene på land og sjø. Overføring fra båt til tog og bil er fullstendig automatisert.»

Dette er noen av utviklingstrekkene som Kystverket ser frem mot 2050. Les analysen her (ekstern side). Slotsvik tror ikke Ålesund kommer til å være en av disse tre prioriterte havnene.

Flytende havner tror hun også vil være en del av dette automatiserte systemet.

Stad skipstunnel

«Stad skipstunnel har vært åpen i nærmere 25 år. Værforholdene har sørget for at tunnelen raskt forsvarte sin berettigelse.» skriver hun om 2050.

Les også: Bygginga kan starte i 2018

Strengere miljøkrav tror hun gjør at mer av godstransporten går på sjø. Da må gode farleder prioritres, slik at vi får fram godset på en god måte. Stad skipstunnel vil vise seg å være svært nyttig, tror Slotsvik.

Foreløpige beregninger tilsier at fem til ti millioner tonn gods kan overføres fra veg.

Fisken drar nordover?

Klimaendringer i dag gjør at fisken drar nordover. Hva gjør dette med fiskerihavnene i Sør-Norge, spør kystverkdirektøren.

«Mange av de opprinnelige fiskerihavnene ligger brakk og er et trist skue, om de ikke er fredet og tatt under kulturminneforvaltningen.» skriver hun om 2050.

– Kanskje Longyearbyen blir ny fiskerihavn? spør Slotsvik.

Smartere verden

Kystverket tegner i analysen tre framtidsbilder, og tror alle disse tre framtidsbildene kan bli virkelighet samtidig:

Dersom verden er blitt mye smartere i 2050, ser Slotsvik for seg dette: En «Maritim sky» leder førerløse skip til og fra havn, o.g administrere lasting og lossing. Også ferjer og hurtigbåter er automatiserte og knyttet opp mot Maritim sky.

Men kystverkdirektøren ser for seg at dette også kan bære galt av sted. Dersom kommersielle aktører tar styringen helt, kan Norge miste en del av kontrollen med skipsfarten langs norskekysten.

Slotsvik er redd dette da skjer: «Ingen vet den hele og fulle sannhet om systemets virkemåte, eller om dets svake punkter og sårbarhet.»

«Kystverket hang med utover i 2020-årene, men deretter ble forspranget fram til de kommersielle konsortiene for stort», skriver hun videre. «Man satte sin lit til kompetansen fra oljesektoren. Men for fagfeltene i Kystverket innfridde den ikke forventningene.»

Det ender med at den folkevalgte styringen har lite å stille opp med, og at dette er en kilde til uro.

Bremser opp?

Et annet framtidsbilde Slotsvik ser for seg er at verdens økonomi bremser opp. En skjerpet budsjettsituasjon for staten kan gjøre at Kystverket må nedprioriteres.

Også da står Kystverket i fare for at kommersielle tar over, men at de da tar over eierskap og bygging av havnene.

«Forverringen blir ytterligere forsterket av stadig oftere ekstreme værforhold, som tærer kraftig på bygninger, infrastruktur og utstyr. Anleggene langs kysten blir naturlig nok særlig utsatt for slitasje og sammenbrudd.» skriver Slotsvik i perspektivmeldingen frem mot 2050.

Matressurser

Et tredje framtidsbilde er et tøffere internasjonalt samarbeidsklima.

«Kampen om matressursene ligger til grunn for mange av de internasjonale konfliktene i verden. Det gjelder særlig i havområdene, der det er vanskeligere å utøve kontroll, og der konfliktene også dreier seg om andre naturressurser, som olje, gass og mineraler.»

Her legger kystdirektøren vekt på at det er viktig å beholde og oppgradere strategisk viktige fiskerihavner, for å ha kontaktpunkter med de marine næringsinteressene, og for å følge opp utviklingen av de kystnære ressursene.

«Ressursene skal forvaltes fornuftig. Rovdrift er bannlyst.» skriver Slotsvik om dette scenariet.