MILJØGIFTER. En oversikt Sunnmørsposten har laget over nåværende og tidligere verft og skipsbyggerier, viser hvordan kysten har vært preget av den maritime industrien.

Men i tillegg til å ha skapt store verdier - har næringa betydelig gamle synder på samvittigheten når det kommer til utslipp av miljøgifter til sjøen.

– Så godt som alle disse verftene overstiger anbefalte verdier for jord eller sjøbunn for noen av disse skadelige stoffene, forteller overingeniør Mattis Mikkelsen ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Følg smp.no på Facebook

Se detaljert oversikt

I kartet over saken kan du gå inn å få detaljert oversikt over hvilke miljøgifter som er påvist ved 18 ulike verft på Sunnmøre og hvilke pålegg som er gitt når det gjelder forurensning i sjøen.

Trykk på de ulike ikonene for å se hvilke miljøgifter som er påvist ved de ulike verftene og hvilke pålegg som er gitt.

Alle opplysningene er hentet fra databasene vann-nett.no og vannmiljo.klif.no (eksterne lenker).

– Vil du si at skipsnæringa er en versting når det gjelder forurensning til sjø?

– Selv vil jeg ikke bruke et slikt uttrykk, men de har vært en stor del av problemet. Jeg vil påstå at verftene har vært en betydelig bidragsyter, og har et stort ansvar for dagens situasjon, svarer Mikkelsen.

Les også: Jakter gamle synder

Fiskerstrand gått foran

Screeningundersøkelser helt tilbake i 1997 viste at det var betydelig giftstoffer langs kysten. Men selv om Nordvestlandet er blant det hardest rammede området i landet, har vegen fram til å få ryddet opp i forurensningen vært lang. Først de siste fem årene at det har skutt fart med pålegg om grundige undersøkelser og tiltaksplaner.

Til tross for at dette nå er gjort en lang rekke steder, glimrer de reelle tiltakene med sitt fravær.

– Ja, når det gjelder konkret opprydding i sjøen er dette bare gjort ved Fiskerstrand verft. Det var ikke noe myndighetspålagt prosjekt, men gjort på eget initiativ. Dessverre har vi ingen andre enn Fiskerstrand som har gått foran. Det er mye jobb som står foran oss, medgir Mikkelsen.

Samtidig er sentrale havneområder i Ålesund (Borgundfjorden og Aspevågen) plukket ut for å være med i en nasjonal handlingsplan, på grunn av spesielt kraftig forurensning.

– Er du bekymret over hvor langsomt dette går?

– Ja, man bør alltid være litt utålmodig etter å få ting gjort. Samtidig er en del av disse prosjektene relativt store og vi må passe på å bruke pengene på de rette stedene, sier overingeniøren.

Trykk her for å se det interaktive kartet i stort vindu (trykk på de ulike ikonene for å se hvilke miljøgifter som er påvist ved de ulike verftene)

Spylt på sjøen

Overingeniør Mikkelsen påpeker samtidig på at skipsbyggerne ikke har gjort noe ulovlig, men har drevet virksomhet etter datidens standard.

Alt fra trebåtbyggingen med tjærebrenning til overflatebehandling med sandblåsing har satt sine avtrykk langs kysten. Mye av dette ble liggende på slippen og spylt ut i sjøen. Man visste vel ikke bedre, sier han.

– Dessuten hviler det også et ansvar på produsentene av for eksempel maling. Noen i næringa påpeker at det var andre som lagde skadelige produkter. Og når verftene etterpå smører det på skrogene, er det de som får skylda, understreker Mikkelsen.

Og det er ikke bare de profesjonelle skipsbyggerne som har bidratt - også private båtfolk har stått for sin del av forurensningen.

– Det klassiske skipsstoffet - TBP - et antibegroingsmiddel som ble brukt som bunnstoff i flere tiår, er dessverre svært tung nedbrytbart. Det er kanskje stoffet som overskrider grenseverdien på flest steder, og finnes også i en del småbåthavner, påpeker Mikkelsen.

Skadevirkninger

Eksempler på miljøgifter som er vanlige i sedimenter er TBT, PCB, PAH og tungmetaller som kvikksølv, bly og kadmium. Men hvor farlige er disse stoffene, og hvilke skader kan de forårsake?

– De viktigste virkningene kan være redusert formeringsevne, forstyrrelse av immunforsvaret, hemmet vekst - eller i ytterste konsekvens kan de føre til økt dødelighet hos marine organismer. I første rekke er dette skader som skjer ute i naturen, men kan også ramme mennesker, forklarer Mikkelsen.

Mennesker eksponeres sjelden direkte for miljøgifter fra sjøbunnen, men kan få i seg miljøgiftene herfra gjennom forurenset sjømat.

Mattilsynet: Dette skal du passe på

Påvirkningen er langt fra ufarlig:

– Det har vært en del snakk om at vi omgir oss med en cocktail med giftstoffer, og noe av det er nok overdrevet. Samtidig er det grunn til bekymring. En del av disse skadelige stoffene går i næringskjeden og gjør at dersom vi spiser mye forurenset sjømat kan vi over tid få relativt høye konsentrasjoner av miljøgifter i kroppen, påpeker Mikkelsen.

Trykk her for å se det interaktive kartet i stort vindu (trykk på de ulike ikonene for å se hvilke miljøgifter som er påvist ved de ulike verftene)

Trygt å bade

– Fører disse stoffene til at man for eksempel bør unngå å bade spesielle steder?

– Nei, i all hovedsak skal man ikke være redd for å bade i sjøen i fylket vårt. Vi er stort sett avhengig av å få disse stoffene i oss på en eller annen måte. Med andre ord vil jeg ikke anbefale å spise sjøbunn, sier han og humrer.

Har du innspill til saken eller det interaktive kartet? Send epost til mr@smp.no

Dette er miljøgifter

Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer og er giftige. De omfatter både tungmetaller og organiske forbindelser.Noen miljøgifter har egenskaper som gjør at de kan spres over store avstander, også til andre deler av jordkloden. På den måten kan de ende opp i sårbare områder, som for eksempel Arktis.Bly, Kadmium og kvikksølv er blant de mest problematiske tungmetallene i miljøsammenheng. Disse stoffene har egenskaper som gjør at de kan skade dyr og mennesker, og de kan lagres svært lenge i levende vev og i miljøet. Persistente organiske miljøgifter kjennetegnes ved at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumuleres i organismer. PCB og dioksiner  er eksempler på persistente organiske miljøgifterMiljøgifter kan finnes i enda høyere konsentrasjoner i dyr på toppen av næringskjeden enn i dyr som er lavere i næringskjeden. En slik oppkonsentrering i næringskjeden kalles biomagnifikasjon. Det innebærer en fare for at miljøet kan forurenses opp til et nivå som vanskelig lar seg reparere.

Kilde: Miljøstatus.no / Klima og forurensningsdirektoratetLes mer om de ulike miljøgiftene her (NOU 2010:9  Et Norge uten miljøgifter)

Ved å trykke på de ulike ikonene i det interaktive kartet over artikkelen, kan du se hvilke miljøgifter som er påvist ved de ulike verftene.
– Det er mye jobb som står foran oss, sier overingeniør Mattis Mikkelsen ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kun ved Fiskerstrand verft i Sula er det gjort konkrete tiltak på sjøbunnen for å rydde opp.