Den siktede 23-åringen i Aksla-saken har forklart at drapet skjedde i sterk rus. Tidligere i år var han i to perioder inne ved avrusningsklinikker.
Forsvarer Reidar Andresen sa torsdag til Sunnmørsposten at mannen var tilnærmet rusfri etter dette, men fikk tilbakefall.
Vanlig
Trond Nordfjærn jobber som forsker i Statens institutt for rusmiddelforskning og skrev doktorgrad om tilbakefall blant ruspasienter i 2011.
– Internasjonale studier viser at det er vanlig. Rus er en kronisk lidelse tilsvarende andre kroniske sykdommer, man må dermed forvente en stor grad av tilbakefall etter rusbehandling, sier Nordfjærn.
– Viktigste forklaringen er depressivt humør og psykiske lidelser som forblir ubehandlet. Etter rusbehandling har man gjerne ikke noen jobb å gå tilbake til og da er det klart at kjedsomheten og depresjoner lett melder seg, sier han.
Ettervern
Ålesund har både døgnbemannede boliger, dagtjenester, og en integreringsgruppe med ca. 40 deltakere akkurat nå. Samtidig har de et ambulerende team som har tett kontakt med de som trenger hjelp.
– Allerede før pasientene innlegges inn får de individuelle planer for å takle et liv etter behandling, sier teamleder Anne-Marie Aasen i integreringsgruppen.
Hun forteller at de fleste benytter seg av tilbudene kommunen tilbyr, og oppnår god effekt. Likevel faller også noen tilbake til rusen.
Oppfølging
Kommunen samarbeider tett med Nav, helseforetaket, poliklinikker og Vestmo behandlingssenter underveis.Ifølge Aasen er det individuelt hvor godt man klarer seg.
– Svært mange faktorer spiller inn. Det kan være økonomi, familieforhold, egen motivasjon, bolig, arbeid og miljø, sier hun.
Aasen har vært tett på utviklingen siden 2001.
I Rusforetaket Midt-Norge er det om lag 140 personer som står i kø for å få spesialistbehandling per dags dato. Det er en gjennomsnittlig ventetid på 71 dager per pasient. Dette er fasen før kommunen tar over.
– Den første måneden etter behandling har høyest risiko for tilbakefall, da er det svært viktig med god oppfølging, sier administrerende direktør Dag Hårstad.
Boligmangel
Ifølge Aasen sliter Ålesund kommune med nok tilpassede boliger, som bør stå klare i fasen etter behandling.
– Vi trenger flere boliger og et botilbud med muligheter som er tilpasset hver enkelt, mener Aasen.
– Helt klart øker manglende tilbud risikoen for tilbakefall, sier hun.
Kan ikke garantere
Også Øyvind Skjelten i rådmannens stab på rusfeltet erkjenner dette. Kommunen har laget en boligsosial handlingsplan.
– Det er utfordringer på boligsiden, det må vi være ærlige på, sier Skjelten.
Han mener generelt at Ålesund har et godt rehabiliteringstilbud, men påpeker at man aldri kan garantere for at den enkelte blir rusfri etter behandling.
– Det er også opp til motivasjonen hos den enkelte som må ligge i grunn, sier han.
Kompetanse
Forsker Trond Nordfjærn sier at kompetansen i kommunene er bedre enn før, men det er påpekt i rapporter at den generelt ikke er god nok, sier han.
– Å ha et sted å bo er et basalt behov. Mangler man dette er vegen tilbake til rusen kortere, sier Nordfjærn.
Nav sin rolle varierer fra kommune til kommune. I Ålesund bidrar institusjonen med råd og hjelpetiltak.
– Vi skal sørge for gode opplegg for den enkelte med å hjelpe vedkommende med bolig, jobb, økonomi, og bidra i samarbeidet med de øvrige instansene, sier leder Berit Overøye i Nav Ålesund.
Tidslinja gir full oversikt over alt som har skjedd i Aksla-saken:
