Storegga er mest kjent for det store undersjøiske raset og påfølgende tsunami for 8.500 år siden, de gode fiskeplassene og korallrevene som vokser der.
Skader
Det har tidligere blitt dokumentert omfattende skader på korallrev rundt Storneset. Nå melder forskerne som har deltatt i Mareano-programmet at de også har sett friske spor etter rev som har blitt ødelagt.
Det drives mye fiske i området, og trålingen foregår på på sokkelen til ut på kanten der bunnen blir mer kupert og gjør det vanskeligere å tråle.
Nær kanten tar garn- og linefiskerne over. Der kan de lett miste garna dersom de setter seg fast i stein og korall. Disse tapene blir rapportert med geografiske posisjoner til Fiskeridirektoratet som senere drar ut og rensker opp.
Ikke vernet
Storegga har ikke blitt foreslått vernet fordi området har vært betraktet som så ødelagt at de var lite håp om restitusjon.
Undersøkelser gjort på dette og tidligere Mareano-tokt viser imidlertid at det fremdeles er store områder med relativt intakte korallrev som foreløpig ikke har blitt mye skadet av fiskeaktiviteter.
Andre undersøkelser i regi av Havforskningsinstituttet indikerer at det ikke skjer gjenvekst på rev som har blitt "jevnet med havbunnen", mens korallene vokser videre der skadene har vært mindre.
Larver
Koraller sprer seg ved at de har et frittlevende larvestadium der de små dyrene blir spredt med havstrømmene. Man vet lite om larvetilgang som kan gi opphav til nye korallrev, men de generelle strømmønstrene i Nord-Atlanteren viser at revene langs kanten av Storegga i stor grad er avhengige av larvetilgang fra Rockall-området vest av Irland. Storegga og Storneset er det første nedslagsfeltet for Lophelia-larvene som kommer drivende fra vest.