– Det mangler tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere varslingssaker. Og på toppen av dette er selve varslingsrutinene ikke tilstrekkelige. De oppleves uklare av dem som skal praktisere dem, sa leder Gunnar Holm Ringen for PwCs avdeling for gransking & etterlevelse og sikkerhet da han fredag redegjorde for hovedfunnene i rapporten.

Konsulentselskapet PwC har gransket hvordan Forsvaret håndterer granskningssaker, på oppdrag fra Forsvaret etter at blant annet NRK har rettet et kritisk søkelys på håndteringen og utfallet av en rekke varslingssaker i Forsvaret. Rapporten, som ble overlevert forsvarssjef Eirik Kristoffersen fredag, etterlater liten tvil om at det er flere og store forbedringsmuligheter.

– PwC er helt tydelig på at Forsvaret har håndtert varslingssaker for svakt. Det er min opplevelse at funnene i rapporten representerer et korrekt bilde av den faktiske situasjonen, medga Kristoffersen da han kommenterte rapporten.

– Vi har vært gjennom en veldig tøff periode knyttet til de varslingssakene som er blitt veldig godt kjent gjennom mediene. Det som har kommet fram, har opprørt meg som forsvarssjef og mange i Forsvaret. Engasjementet i Forsvaret og eksternt har vært stort, sa han.

PwCs hovedfunn er at Forsvaret har for ulik praksis for håndtering av varslingssaker, noe som gjør risikoen for mangler og feil for høy.

Mangler kompetanse og kapasitet

Selskapet har gransket systemer og rutiner, men også sett på over 50 konkrete saker.

NRK har blant annet omtalt oversersjant Kristine Solhaug som ble forsøkt presset til å lyve til politiet etter at hennes overordnede kjørte av veien mens han var beruset. Mannen beholdt jobben sin som major i en betydningsfull stilling, men hun sluttet fordi hun følte hun ikke lenger kunne jobbe ved samme arbeidsplass.

I flere av de gjennomgåtte sakene er mangelen på konsekvens for dem som har brutt regler og trådt over streken et gjennomgående tema. Forsvarssjefen selv trakk fram tilfellet der offiserer utplassert i Sør-Sudan ble «sendt ut på oppdrag i et område de aldri skulle vært sendt ut til».

– Det som har vært utfordrende, er at mange av hendelsene som har funnet sted tidligere, ikke har fulgt med rullebladet til den enkelte. Vi har opplevd at det ikke har vært kjennskap til ting som folk har hatt på rullebladet, sa Kristoffersen.

I Sør-Sudan-saken, som går tilbake til 2013, ble fem offiserer etterforsket for seksuelle og andre tilnærmelser mot en lokalt ansatt kvinne på den norske basen. Kvinnen ble lønnet av det norske Forsvaret. Likevel ble to refsede offiserer senere sendt ut på nye internasjonale oppdrag, noe som ikke skal være mulig når man har refs på rullebladet, ifølge Forsvares regler.

Desentralisert og komplisert

– Forsvaret er en stor organisasjon, som er geografisk spredt og har en kompleks struktur. Det er dessuten særlige forhold knyttet til Forsvaret som gjør at man kan være spesielt sårbar for hendelser av kritikkverdig art. Det kan være gradshierarkiet, kommandostrukturer og høy grad av rotasjon av personell og ledelse. Mange jobber og bor under samme tak, slik at grensene mellom arbeid og fritid blir mindre skarpe. Og det er en mannsdominert organisasjon, framhevet Ringen fredag.

– Det er noen særlige sårbarheter til hvordan Forsvaret er satt opp, med en struktur som er kompleks og komplisert, sa han.

Totalt foreslår PwC 15 tiltak for å bedre varslingssystemet. Blant annet bør det etableres en sentral varslingsenhet, og det må settes av tilstrekkelig med ressurser til dette. Det bør etableres en samlet oversikt over varslingssaker og andre avvik/hendelser for hele Forsvaret, og det må sikres at ansatte med særlig ansvar innen varsling har nødvendig kompetanse.

– Det er helt nødvendig at Forsvaret løfter en del saker fra den lokale håndteringen for å kompensere for sårbarhetene, sa Ringen, som anbefaler at den sentrale håndteringen gjøres av et uavhengig organ.