Robert Wood, USAs viseambassadør til FN, beskriver resolusjonsforslaget som «atskilt fra virkeligheten», og sier at det «ikke ville ha ført til merkbare endringer på bakken».

Fredagens resolusjon fikk støtte av hele 13 medlemsland. I tillegg kom USAs veto, mens Storbritannia avsto fra å stemme.

Leger Uten Grenser fortviler

USA og FNs sikkerhetsråd gjør seg medskyldige til blodbadet som pågår i Gaza, mener Leger Uten Grenser (MSF).

– Til nå har handlingslammelsen i FNs sikkerhetsråd og vetoer fra medlemsland, særlig USA, gjort dem medskyldige i den pågående massakren; denne handlingslammelsen har åpnet for massedrap av menn, kvinner og barn, het det i en uttalelse fra Leger Uten Grenser mens møtet i Sikkerhetsrådet fortsatt pågikk.

Rådet må «kreve en umiddelbar og varig våpenhvile, slutt på blokaden og sikre uhindret tilgang for nødhjelp til hele Gazastripen», ber organisasjonen.

– Israels vilkårlige angrep, totale blokade, hindring av tilgang til helsehjelp og tvungen forflytning har gjort livene til over to millioner mennesker uutholdelig, skriver MSF.

Den nøytrale og uavhengige hjelpeorganisasjonen sier at deres medisinske team på Gazastripen i «åtte uker har vært vitne til og behandlet konsekvensene av de systematiske overgrepene og grusomhetene».

Siden våpenhvilen ble brutt for en uke siden, har det MSF beskriver som vilkårlige angrep og tvangsflytting av sivile, eskalert kraftig.

Barth Eide: Tragisk

– Det er tragisk at Sikkerhetsrådet ikke klarer å bli enige om en humanitær våpenhvile, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

– Norge har gitt vår fulle støtte til denne resolusjonen om en umiddelbar våpenhvile i Gaza. Budskapet er svært alvorlig og gjenspeiler den katastrofale humanitære situasjonen i Gaza, sier Eide.

Han omtaler bruken av artikkel 99 som et «diplomatisk nødsignal fra FNs øverste leder», og sier at Sikkerhetsrådet og verdenssamfunnet burde ta det «på det aller største alvor».

– Oppfordringen til det internasjonale samfunn er klar: Vi har et ansvar for å gjøre alt i vår makt for å hindre videre eskalering, legger han til.

Bønn fra Guterres

For at en resolusjon skal bli vedtatt i Sikkerhetsrådet må den støttes av minst ni medlemsland. I tillegg kreves det at ingen av de fem vetomaktene – USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia – legger ned veto.

Sikkerhetsrådet har møttes en rekke ganger siden 7. oktober for å diskutere Gaza. Først 15. november vedtok rådet en resolusjon som oppfordret til «utvidede humanitære pauser» i kampene. Da unnlot vetomaktene USA, Storbritannia og Russland å stemme.

Da FNs sikkerhetsråd møttes fredag, var det etter en sjelden innkalling fra generalsekretær António Guterres.

Over 17.000 drepte

Guterres slo fast at sivile ikke blir beskyttet på Gazastripen, og at det ikke finnes noen trygge steder for dem der.

– Mer enn 17.000 palestinere skal ha blitt drept siden starten av Israels militæroperasjoner. Blant dem er over 4000 kvinner og 7000 barn. Titusenvis sies å være skadd, og mange er savnet, antakelig begravet i ruinene, la han til.

Guterres påpekte at sykehus er blitt rammet av bomberegnet, at det er kritiske mangler på medisin, blod, mat og vann og at det også er knapt med drivstoff til å drive de 14 av Gazas 36 sykehus som fortsatt er i drift.

Han ba Sikkerhetsrådet jobbe for en humanitær våpenhvile.

– Gazas folk ser ned i avgrunnen. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt de kan for å gjøre slutt på lidelsen deres, sa han.

USA sperrer

Vetomakten USA, som er Israels nærmeste allierte, har stått i veien for flere forsøk i Sikkerhetsrådet på å enes om et våpenhvileforslag.

De forente arabiske emirater hadde i forkant av fredagens møte lagt fram et resolusjonsutkast som tok til orde for en umiddelbar våpenhvile, men USAs viseambassadør til FN gjorde det tidlig klart at amerikanerne heller ikke ville støtte dette forslaget.

– Selv om USA tydelig støtter opp om en varig fred, der både israelere og palestinere kan leve i fred og sikkerhet, støtter vi ikke oppfordringene om en umiddelbar våpenhvile, sa Wood.

– Dette vil kun så frøene til den neste krigen, fordi Hamas ikke har noe ønske om varig fred slik at det kan bli en tostatsløsning, la han til.

Endringer i utkastet

Ifølge Reuters foreslo amerikanerne flere endringer i utkastet, blant annet en fordømmelse av Hamas' angrep, men dette fikk ikke gjennomslag.

Utkastet ble imidlertid endret, og det het deretter at både «de palestinske og israelske sivilbefolkningene må beskyttes i tråd med humanitær folkerett». I tillegg ble det lagt inn et krav om «umiddelbar og ubetinget løslatelse av alle gisler».

Våpenhvile meklet fram av Qatar

Både Israel og USA mener en våpenhvile bare vil gagne Hamas. USA har i stedet tatt til orde for pauser i kamphandlingene for å beskytte sivile og tilrettelegge for løslatelse av gisler. En slik midlertidig våpenhvile ble innført for fire dager fra 24. november etter mekling fra Qatar. Våpenhvilen ble forlenget i tre dager, men brøt sammen 30. november.

Over 100 israelske gisler og over 200 palestinske fanger ble sluppet fri, og mer nødhjelp ble sluppet inn enn tidligere i krigen. Siden har Israel trappet opp luftangrepene, utvidet bakkeoffensiven sørover og beordret palestinere til å flykte fra områder som de tidligere er bedt om å dra til.