«Eg vil melke turistar, ikkje geiter».

Med disse orda satte Frank Storeide i gang eventyret Christian Gaard for drøye 20 år siden.

– Pappa hadde starta opp mye rart opp gjennom livet, men trangen til å flytte hjem til Trandalen lå alltid i bakhodet. Så da jeg ble født, for 26 år siden, flytta han tilbake og tok over barndomshjemmet, forteller Daniel Storeide.

Først ble det teppeproduksjon, så blei det lakseoppdrett.

– Store ambisjoner, men det gikk ikke helt etter planene, sier Daniel og søstera Lenita Storeide.

Så starta Frank Storeide opp med gårdsdrift, men fant raskt ut at det ikke var det han ville drive med. Da falt de nå så berømte orda, og Storeide begynte med pub og serveringssted i den vegløse bygda med sju innbyggere.

– Hadde ikke folk trodd han var galen før, så trodde de det i hvert fall nå. Dette kunne aldri gå bra, fastslo de, sier Daniel.

Men det ble starten på et eventyr, og Christian Gaard må kunne kalles en formidabel suksess med 15.000–20.000 besøkende hvert år i ei vegløs grend i Hjørundfjorden.

Se bildekarusell øverst på siden

Steg for steg

Det begynte som en pub uten matservering, for tilfeldig forbipasserende.

– Men så begynte det med litt matservering, og det ballet på seg. I starten var det bare barndomshjemmet som ble brukt, samt et familietelt på gårdsplassen, forteller Daniel.

Men Frank Storeide levde etter utsagnet: «Det er bedre med tilgivelse enn tillatelse.»

– Man kan vel si det sånn at pappa fulgte åndsverkloven og ikke bygningsloven, ler Daniel.

– Det satt nok en del kommunefolk i Ørsta og lurte på hva som foregikk her i Trandalen, legger Lenita til.

Det kom ei terrasse med tak over, enda ei terrasse, bruvingen, ei grillbu og mere til på Trandal. Noe etter nevnte prinsipp, annet mer planlagt.

– Det siste far fikk være med på var Vikinghuset, forteller Daniel.

For i 2010 døde Frank Storeide av kreft, etter en tids sykdom. Tilbake sto ekskona, Daniel, som da var 20 år, og Lenita.

– Foreldra våre var skilt så lenge vi kan huske, men vi merket ikke noe til det, det var den mest smertefrie skilsmissen man kan tenke seg. For de to levde samme likevel, og var totalt avhengige av hverandre, sier Daniel og Lenita.

– Mamma sto for det økonomiske og pappa trakk til seg folk, slik fikk de Christian Gaard til å gå rundt, legger søsknene til.

De trådde da mer inn i drifta av plassen, og med mamma Torill med hendene på rattet fortsatte Christian Gaard å vokse år for år. Men vinteren 2015 ble de rammet av nok et dødsfall. Helt ut av det blå falt Torill om og døde.

– Hva vi tenkte da? Nei, vi tenkte egentlig ingen ting. Det var helt uvirkelig. Da mor døde var sommeren her på gården helt spikra og fulltegnet, så det var egentlig bare å kjøre på, vi hadde ikke så mange valg. Men det var da vi oppdaget at vi har veldig mange som vil oss vel, og da vi egentlig lå nede for telling, trådde de fram og hjalp til slik at vi kom oss gjennom det. Hele februar, måneden hun døde, var en slags timeout. Jeg husker ikke særlig mye fra den tiden, men så var det på en måte business as usual, forteller Lenita.

– Mor gjorde veldig mye som ikke er så lett å oppdage, masse usynlige oppgaver, så det ble veldig mye ekstraarbeid på oss, men vi var vel aldri i tvil om at det var dette vi ville fortsette med. Vi kan ikke så mye annet, ler Daniel.

Nye generasjon

Både Lenita og Daniel er egentlig i full jobb ved siden av drifta på gården.

– Det er da hun her kommer inn, sier Daniel, og presenterer samboeren Ivonne Kroken Ekremsæther.

Mye av arbeidet faller på henne når søsknene er på jobb. Og når hun i tillegg bærer på innbygger nummer åtte i Trandalen i magen, er det hardt arbeid.

– Jeg kan ikke få fullrost henne nok, hun gjør en kjempeinnsats. Jeg har turnusarbeid på sjøen og er vekke fem uker i slengen, forteller Daniel.

tillegg er søster Lenita nå gått ut i permisjon for å kunne bidra 100 prosent.

– Sesongen går nå fra februar til oktober, i tillegg til en del julebord, så målet er jo å kunne leve av dette på fulltid, alle tre, men inntil videre beholder jeg min jobb, og da greier vi oss fint, sier Daniel.

Ivonne er ikke skeptisk til å la en ny generasjon voks opp i bygda med snart åtte innbyggere.

– Jeg tror det blir en strålende oppvekst for vår sønn. Jeg tror man tidligere lærer seg å bli sjølstendig på en liten plass, mener Ivonne.

Økende turisme

Omsetningen på Christian Gaard har økt de siste fire årene, og bedrifta omsetter nå for rundt tre millioner kroner i året.

– Hvorfor omsetninga øker, er egentlig et godt spørsmål, men svaret er nok ganske enkelt det at sesongen er blitt lengre og lengre. Skiturismen er i stor vekst, og det tror jeg det blir mer og mer av i årene som kommer. I tillegg er det flere og flere reiselivsaktører som får øynene opp for Hjørundfjorden, som vi sjølsagt synes er en mye vakrere fjord en Geirangerfjorden. Det er også flere aktører som satser på turisme her inne, både på Øye, Urke, Norangsdalen og på Sæbø. Man kan være i Hjørundfjorden over lengre tid med mange stoppunkt, sier Daniel.

For det var ikke fritt for at søsknene lurte på hva som ville skje når Frank døde. Ville noen orke å komme til Trandalen da og hvorfor vil de komme hit?

– Pappa var jo en attraksjon i seg sjøl, med alle sine historier, væremåten, gitarspillinga og sangen. Mange kom nok hit bare på grunn av ham. Men det som er bra er at de fortsatte å komme også etter han var borte, sier Daniel.

– Samtidig ser vi at en ny generasjon kommer til også, som kanskje ikke vet hvem Frank Storeide var, og som kommer hit av helt andre grunner, sier Lenita.

– Men vi holder legendene og mytene om Frank levende og forteller de til alle som vil høre, det er tross alt hans plass, sier Daniel.

Og begge søsknene er både stolte og glade over å få føre arven etter far og mor videre.

– Pappa dreiv jo som sagt med veldig mye rart før han starta opp her, og det meste ble det jo ikke særlig mye ut av, utenom mye moro, så det er jo godt å vite at før han døde, så fikk han oppleve at Christian Gaard ble en formidabel suksess, at han lykkes med det siste han gjorde. Det ligger nok også i den forpliktelsen vi føler for å føre dette videre. Vil blir aldri Frank, men det er en viktig ballast å ha med videre, sier de to.

– Og så er det viktig å få fram at folk har en tendens til å tro at på Trandal, der man gjøre hva som helst. Slik er det ikke, for om ikke pappa alltid fulgte lover og regler, følger vi skjenkeloven slavisk, understreker Lenita.

Hektisk sesong

– Og hva er framtida for Christian Gaard?

– Vi er jo unge, og tenker fram i tid, og det med lokal mat ser vi på som viktigere og viktigere. Vi ser for oss å være her lenge og drive dette fremover, sier Lenita.

– Og i sommer har vi fått ekstrahjelp heilt fra Oslo, etter vi la ut en sommerjobb på nettet. Caroline Rosenberg skal være her hele sommeren, og sjøl om hun aldri har vært her før, eller visste hva hun gikk til, tror vi det blir helt supert.Og med høysesongen for døra, trengs all hjelp man kan få.

– Det første virkelig store er Trandalblues neste helg, 1.–3. juli med flere tusen besøkende i løpet av helga, så blir det countryfestival 12.–14. august, i tillegg til alt det andre, fastslår Daniel, som også skal rekke å bli pappa opp i det hele.