TO saker som ikke er så lett å forstå i Europa, ble nok utslagsgivende for at den sittende presidenten, George W. Bush, har vunnet presidentvalget vesentlig mer overbevisende enn han vant første gang. Nå har han nærmere fire millioner flere stemmer enn utfordreren John Kerry, og selv etter europeisk demokratisk standard så er han derfor den demokratiske vinneren, uansett hvordan det går i kappløpet om valgmannsstemmene. For det første har et flertall av de amerikanske velgerne følt seg tryggere med Bush enn med Kerry. For et land som er i krig og som både reelt og følelsesmessig utfordres av terrorister og motstandere nesten dagstøtt, så betyr trygghet mer enn vi kanskje er i stand til å forstå. Bush-kampanjens intensive hamring i media på at John Kerry ikke er å stole på og at han er nølende og veik i møte med utfordringer, har hatt sin effekt. Det at Kerry er en liberaler fra det nordøstlige USA gjør ikke saken bedre. De sterke nykonservative og religiøse strømdrag som har gått over deler av USA de senere årene, har også vært en viktig grunn til Bush-seieren. I mange av vippestatene har moralske spørsmål som motstand mot fri abort og homofilt samliv og en styrking av de tradisjonelle familieverdiene vært vesentlig mer utslagsgivende enn økonomi og andre temaer. Det har gitt tradisjonalisten Bush økt vind i seilene.I enda sterkere grad enn forrige gang preges dette valget av en djupt splittet nasjon. De to halvdelene av USA beveger seg i hver sin retning om mange viktige innenrikspolitiske saker. I utenrikspolitikken derimot er nok forskjellene mindre, og selv om Kerry hadde blitt valgt ville Europa neppe ha merket særlig forskjell i så måte. Innenrikspolitisk derimot står USA overfor betydelige utfordringer. Det er forsvunnet 600.000 arbeidsplasser i den første fireårsperioden under Bush, ledigheten er på over fem prosent, og USA sliter med konkurranse fra lavkostland. Dette problemet vil garantert øke de kommende fire årene, og Bush vil komme under økt press i retning av mer proteksjonisme. Det gigantiske budsjettunderskuddet som ikke minst krigen i Irak har skapt, blir også et kjempeproblem i tiden framover. Å rette opp dette samtidig med at han har lovet nye store skattelettelser, blir ikke enkelt.DEN sittende presidenten har i valgkampen hatt suksess med å spille på erfaringene fra 11. september 2001. Frykten for noe slikt sitter fortsatt i amerikanerne, men også denne vil svekkes etter hvert som tiden går. Bush vil antakelig være avhengig av nye terroraksjoner mot amerikanske mål for å ha folket i ryggen for enda mer satsing på militær makt og intern sikkerhet og kontroll. På den annen side har han nå sikret seg fire år, og det er alt han etter amerikansk lov kan få. Derfor trenger han ikke i samme grad folkets støtte i denne siste perioden. De som mener at Bush har ført en egenrådig og hovmodig politikk i forhold til andre land, kan derfor belage seg på at han ikke på noen måte er blitt jekket ned av dette valgresultatet. Velgerne har ikke akkurat sagt at han bør begynne å ta mer hensyn til opposisjonen og til andre land.FeilsporLEIAREN i Fagforbundet, Jan Davidsen, har kome med krav om at ei eventuell raud-grøn regjering etter valet neste år bør satse på at staten skal kjøpe tilbake alle aksjane i statlege selskap som Statoil og Telenor. Han vil også ha Posten omgjort på nytt til eit statleg forvaltningselskap. Litt støtte har han fått både frå SV og Sp, men det er sjølvsagt nokså utenkjeleg at Jens Stoltenberg skal gå inn for noko slikt. Sal av aksjar både i Telenor og Statoil skjedde etter Ap-initiativ. LEIAREN i Fagforbundet vil ha mindre konkurranse, mindre omstilling og meir statsdrift. I eit land der staten eig over halvparten av alle aksjar er det neppe den rette medisinen.