I drapssaken i Hareid har det kommet frem at offeret var svært ille tilredt og hadde fått flere kroppsdeler fjernet.
Stål Bjørkly, professor i psykologi og voldsforsker ved Høgskolen i Molde, er blant landets fremste eksperter på vold og psykiatri, og arbeider blant annet for Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER).
Førebels obduksjonsrapport er klar
– Et slikt drap er, forståelig nok, svært vanskelig for alle å forstå og forholde seg til. Vi vet faktisk svært lite om hva som motiverer mennesker til å handle slik. Det er få undersøkelser som kan gjøres i ettertid, og gode årsaksforklaringer har man ikke. Men ved å analysere motiv og omstendigheter kan man lære noe, sier Bjørkly.
Nytelse
Bjørkly sier at drap gjerne deles inn i tre kategorier. Noen drap gjøres for å fjerne et ubehag eller unnslippe noe, en annen kategori for å oppnå noe, for eksempel et ran eller et bestillingsdrap.
23-åringen har tilstått
– Hvis vi forutsetter at det har skjedd en partering uten at det er bevisst gjort for å skjule drapet, og at dette dermed har vært et drap med lang varighet, vil det ofte være knyttet til en sadistisk type voldsutøving. Dette er kanskje den mest avvikende blant alle former for vold og drap, ved at det er en tydelig nytelseskomponent i det. Det betyr at drapsutøveren har en form for utbytte av det vedkommende gjør under drapet, sier Bjørkly.
Hevnmotiver
Som eksempel på et vanlig motiv i andre typer drap, trekker Bjørkly fram et sjalusidrap som gjøres med utgangspunkt i hevn.
– Volden gir der en slags lettelse. Det finner vi også i andre typer drap, for eksempel der man dreper for å unnslippe en truende eller uutholdelig situasjon. Den avgjørende forskjellen i sadistiske drap er denne nytelseskomponenten, som kan gjøre at selve lemlestelsen finner sted.
– Vil vedkommende kunne ha et spesielt forhold til hevntanker?
– Hevntanker kan alle ha, men det utløser jo sjelden drap. Det som er interessant å se på er hvordan gjerningen i ettertid blir formidlet av personen. Man må søke i utløsere og se på hva han selv oppfatter som et motiv. Det kan jo være at gjerningsmannen bare sier at han har fantasert om det, og ikke ment å utføre det. De bakenforliggende forklaringene kan være mange, som biologiske faktorer, for eksempel sjeldne typer av funksjonssvikt i hjernen. Eller sterkt traumatiske opplevelser.
Neppe rus alene
– Kan sterk rus alene være årsaken til slike handlinger?
– Rus er involvert i svært mange av drapene som blir begått, så den faktoren alene forklarer ikke så mye. I noen tilfeller, særlig hvis det fører til spesifikke hallusinasjoner og vrangforestillinger, kan drap bli utført på grunn av rus - for eksempel om man hører en voldsbefalende stemme og følger den. Men de sadistiske drapene er sjelden gjort i psykose.
– Man hører gjerne om begreper som «rusfremkalt psykose»?
– Det er riktig, men ved et slikt drap vil ikke nytelseskomponenten være til stede. Drapet vil gjerne skje raskt, og så være over - fordi det bare er ment å fjerne et ubehag.
Fremstår som normale
Når det gjelder hvem som utfører drap med sadistiske komponenter, er det noe en finner igjen blant annet hos seriedrapsmenn, sier Bjørkly.
Dette er gjerne personer som har spesifikke personlighetsforstyrrelser.
– Vi ser gjerne at det er to komponenter som gjør dem i stand til å utføre dette: Det ene er en slags splittelse fra å skjønne den andre personen, en type frakobling. Dette opptrer ofte i kombinasjon med psykopatiske trekk.
– Kan man da forvente å ha sett spor av det hos vedkommende tidligere i livet?
– Det kan ha forekommet ved plaging av dyr, for eksempel. Men hovedtyngden av de som gjør disse drapene kan fremstå som normale på mange måter. Samtidig ser man et mønster ved at de kan være tilbaketrukne og ikke har et nært sosialt nettverk. Naboene tenker gjerne at det er en nokså vanlig mann.
Ofte planlagt
– Kan man si noe om hvordan en gjerningsperson kommer til det punktet at et slikt drap gjennomføres?
– Uten å trekke noen paralleller til denne saken, må vi igjen se til seriedrapsmenn, for det er via disse vi vet mest: Der skjer det en lengre følelsesmessig oppbygging der vedkommende blir oppslukt av å gjøre handlingen. Etter et drap vil de så ha en avkjølingsfase der de ikke er inne i disse tankene i det hele tatt. En slik oppbygging kan utløses av psykososialt stress, situasjoner vi andre kunne ha håndtert. Men drap med en framtredende nytelseskomponent gjøres uhyre sjeldent av mennesker med psykose. Disse er ofte impulsive og styrt av truende psykotiske symptomer. Sadistiske drap er gjerne noe personen har tenkt på i lengre tid, sier Bjørkly.
Ikke sjeldnere i Norge
Både i 2010 og 2012 skjedde det drap i Oslo der offeret ble partert. I begge tilfellene har gjerningsmennene blitt beskrevet som psykotiske.
– Går det an å si noe om hvorvidt slike drap forekommer sjeldnere i Norge enn andre steder?
– Norge har i utgangspunktet en svært lav drapsrate, derfor forekommer det også tilsvarende sjelden at drapene er av denne typen. Jeg har ikke dekning for å si at det relativt sett hender noe oftere andre steder, sier Stål Bjørkly.