35-åringen var lenge aktuell til hovedrollen som Jan Baalsrud i storfilmen «Den 12. mann».
Den rollen fikk han ikke.
Regissør Harald Zwart ville likevel ha ham med i filmen. Mye fordi Smeby viste en så stor pasjon og lyst til å dypdykke i Jan Baalsruds karakter – og den dramatiske historien rundt.
Skuespilleren fra Gjerdrum i Akershus ble så tilbudt rollen som Harald Ratvik fra Ålesund – en av de elleve sabotørene som ble drept av tyskerne i Nord-Norge senvinteren 1943.
– Og selvsagt ville jeg det. Da var det bare å finne ut alt jeg kunne om Harald Ratvik, forteller Smeby.
Hedrer onkelens minne
Sterkt møte med Haralds søster
Under forarbeidet til filmen møtte Smeby flere i familien Ratvik. Deriblant Frida Ratvik Hansen (98), den gjenlevende søsteren til Harald. Hun bor i Bærum.
– Det var et sterkt møte. Jeg snakket med henne lenge. Hun sa ting som var med meg gjennom hele innspillingen, og som jeg bærer med meg den dag i dag, forteller Smeby.
Han beskriver Ratvik-familien som utrolig varme og imøtekommende i forbindelse med hans research til filmen.
– Det er jeg veldig takknemlig for. De er blitt mine venner, sier han.
Smeby ser det som en ære å få være med i en påkostet filmproduksjon, med så dramatiske og viktige historier i seg.
– Det er en blanding av stor glede og litt ærefrykt.
– Det er stort å få være med på å fortelle historien om Jan Baalsruds flukt i et nytt lys, der de 11 andre mennene som var med på turen fra Shetland også får et ansikt, noe de ikke hadde tidligere, sier han.
I motsetning til filmen «Ni liv» fra 1957, er også menneskene som hjalp Baalsrud under flukten trukket tydeligere fram.
Med tårer i øynene
– Det var veldig sterkt å se denne filmen. Under enkelte scener satt jeg med klump i halsen og tårer i øynene, sier Ingeborg Ratvik (49), en av Ratvik-familien fra Ålesund.
Den 14. desember ble hun invitert til storslått verdenspremieren i Tromsø. Der var regissør Harald Zwart, skuespillerne Jonathan Rhys Meyers, Thomas Gullestad og andre store stjerner til stede.
Ingeborg var representant for de etterlatte familiene etter Toftefjord-tragedien i 1943.
Hun satt tidligere i styret for Stiftelsen Jan Baalsrud, som jobber for å holde liv i den historiske verdien i Baalsruds dramatiske flukt fra tyskerne.
– At sort-hvitt-fortellingen vi kjenner fra «Ni liv» fornyes i en moderne storfilm, som i tillegg er bygget på mye grundigere research rundt hva som faktisk skjedde, er veldig positivt, mener Ingeborg Ratvik.
Flyttet til Tromsø
Harald Ratvik var bror til hennes farfar. Under oppveksten visste Ingeborg at grandonkelen var en av de elleve mennene som dro sammen med Jan Baalsrud fra Shetland til Nord-Norge.
Hver 17. mai var hun med resten av familien og hedret Harald, der ved minnebautaen på Borgund kyrkjegard.
Men det var først etter at hun som 20-åring flyttet til Tromsø for å studere, at hun begynte å få større kunnskap om detaljene i det Harald Ratvik hadde vært med på.
I kommunene Tromsø, Kåfjord, Storfjord, Karlsøy og Lyngen er det mange etterkommere av folk som hjalp Baalsrud, og som risikerte livet for å redde ham.
Skal se filmen med barna
I dag bor Ingeborg i Trondheim. Hun har tre barn i alderen 18–23 år.
– Da vi var små fikk vi ikke vite så mye om det som skjedde under krigen. For oss virket det så lenge siden, noe som skjedde i gamle dager.
– Men for foreldrene og besteforeldrene våre var det fortsatt veldig nært, sier hun.
Dette er romjulsfilmene
Ikke minst i en stadig mer urolig verden.
– Det er viktig å bevisstgjøre oss nordmenn på verdien av demokrati og menneskeverd, som så mange risikerte livet i kampen for å bevare.
– Og det er viktig å tenke over hva den enkelte av oss hadde vært i stand til å gjøre, om det virkelig gjaldt.
Den 25. desember skal Ingeborg Ratvik på kino for å se filmen på nytt. Da i Trondheim der hun bor, og sammen med barna sine.
– Dette er en veldig godt laget og spennende film, som jeg anbefaler andre å se, sier hun.