Fordi ett av partiene har så stort flertall at resultatet er gitt på forhånd, gjør USAs spesielle valgordning at det ikke er noe poeng for kandidatene å drive valgkamp i disse delstatene.Når amerikanerne går til valg, stemmer de på valgmenn og ikke direkte på presidentkandidatene. De i alt 538 personene i valgmannskollegiet foretar til slutt det formelle valget, og den kandidat som får minst 270 stemmer har vunnet.Vinneren tar altDet kanskje mest spesielle med den amerikanske valgordningen er at vinneren får alle valgmennene i den enkelte delstat. Om vedkommende får 99 eller 51 prosent av stemmene har ingen betydning.De 34 valgmennene i Texas går ifølge alle meningsmålinger til George W. Bush, som leder såpass klart at John Kerry ikke levnes noen mulighet til å ta ham igjen. De 31 valgmennene fra delstaten New York regnes som sikre for Kerry siden forspranget er for stort til at det kan innhentes av Bush.Det er kun i delstatene Maine og Nebraska at det er åpnet for at valgmennene kan fordeles i samsvar med avgitte stemmer. Disse statene har likevel aldri benyttet seg av muligheten.Systemet gjør at valgets vinner ikke nødvendigvis får flest stemmer totalt sett. Ved forrige valg i år 2000 fikk Al Gore de fleste stemmene, men George W. Bush ble president. Det samme skjedde i 1876 og 1888.Gjenspeiler KongressenAntall valgmenn i hver delstat reflekterer antall folkevalgte som staten har i Kongressens to kamre.Alle stater har to senatorer, mens antall representanter i Representantenes hus er basert på folketallet - fra én for de minste til 53 for den mest folkerike, som er California. Dermed har de minste statene tre valgmenn, mens California har 55.Valgmennene kan i prinsippet stemme på hvilken kandidat de vil, men bare en sjelden gang har de stemt på andre enn «sin» kandidat.VippestaterValgmannsordningen gjør at kandidatene satser alt på å vinne de såkalte vippestatene, hvor kandidatene ligger jevnt og utfallet er usikkert.Opptil 18 av USAs 50 stater regnes som usikre denne gangen, blant dem Ohio og Florida. Selv en stat med få innbyggere og dermed få valgmenn, kan få en avgjørende rolle i valget.Systemet er så komplisert at mange amerikanere også har problemer med å forstå det. Kritikerne mener at ordningen må bort slik at presidenten velges direkte av folket og at kandidaten med flest stemmer vinner.Men de som vil beholde ordningen, frykter at dette ville føre til flere politiske partier og til at valget må holdes i to omganger. (NTB)