Det viser en studie som Naturhistorisk Museum har gjort i fire vassdrag - to av dem i Møre og Romsdal. Det gjelder Usma, som er hovedvassdraget i Øksendal på Nordmøre, og Berdalselva i Rauma. Begge steder er det bygd kraftverk.
Studien er utført av forskerne Svein Jakob Saltveit og Henning Pavels ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra NVE.
Påvirker
Bygging av småkraftverk påvirker fiskens opp- og nedvandringsmulighet i elva. I tillegg får utbygde elver redusert vannføring mellom vanninntaket og kraftstasjonen, slik at arealet som er dekket av vann som fisken kan gyte på og vokse opp i, blir kraftig minsket.
I en rekke nye konsesjoner for små kraftverk er det derfor satt krav om minstevannføring, blant annet for å opprettholde fiskeproduksjon.
Gjennomført i 2013
Undersøkelsen er i sin helhet gjennomført i 2013 i fire utbygde elvestrekninger med krav om slipp av minstevannføring. I tillegg til elvene Usma og Berdalselva, dreier seg seg om Støldalselva i Hordaland og Vågåna i Rogaland.
Til registrering og innsamling av fisk ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat. Dette er en vanlig metode for å undersøke fiskebestanden i elver uten å ta livet av fisken. Det ble bare fanget ørret, og fisketettheten ble beregnet på ulike steder i hver av elvene.
Vellykket gyting
I Berdalselva, Støldalselva og Vågåna bestod bestanden av årsunger (0+) og flere årsklasser av eldre ørretunger. Funn av årsunger viser at strekningene med minstevannføring har vellykket gyting, og tettheten av aldre ørretunger viser god overlevelse. Det ble også funnet gytefisk.
Dette mener forskerne tyder på at minstevannføring gjør det mulig å opprettholde levedyktige bestander av ørret å strekninger med minstevannføring, selv om et mindre vanndekket areal reduserer antalal fisk elva kan produsere.
I Usma ble det ikke påvist årsunger, men tre årsklasser av eldre ørret.
Gytingen kan likevel ha funnet sted, mener forskerne. Enten har egg ikke overlevd vintersesongen, eller så kan yngel ha unngått å bli fanget.
Største variasjonene
Usma hadde de største variasjonene mellom sommer- og vintervannføring. Tørrlegging av gytearealet og frysing av rogn kan være et problem dersom vannføringen i gyteperioden er vesentlig høyere enn vannføringen om vinteren.
Resultatene kan tyde på gytestrekningene ble tørrlagt når kraftverket gikk over til å slippe vintervanføringen. Vintervannføringen i Usma var imidlertid høg nok for overlevelse av eldre ørretunger.
