– Omleggingen fra tradisjonelt håndverk til industriell produksjon har vært vellykket. Nå blir de isolerte tømmerstokkene laget nærmest uberørt av menneskehender, sier daglig leder Oddbjørn Hatløy i Eidsvika i Haram til Sunnmørsposten.

Isolaft ble etablert i 2003, etter at Flakkgruppen i samarbeid med Bjarne Norli, utviklet en ny byggeteknikk etter et selvlåsende Lego-prinsipp. Furustokker er bygget rundt en kjerne av isolerende materiale. I alle knutepunkter er det en låsemekanisme i plast som gjør det enkelt og raskt å sette dem sammen til vegger i ei hytte eller hus.

Tømmerstokkene føyer seg ifølge produsenten bedre sammen enn tradisjonelle tømmerstokker, de krymper ikke og er heller ikke så utsatt for sprekkdannelser.

Tradisjon

Lafteteknikken med tømmer er en gammel norsk tradisjon som er blitt svært populær også i de seinere åra. Problemet med den gamle teknikken er at veggene isolerer dårlig. De kan også være tunge og tidkrevende å sette opp. Flakkgruppen brukte derfor ressurser på å utvikle en metode som både var enklere og mer varmeisolerende. Svaret ble Isolaft.

Det viste seg imidlertid raskt at produksjonen var arbeidskrevende og lite lønnsom. I 2011 startet man derfor arbeidet med å finne en smidigere måte å bygge på. Oddbjørn Hatløy, som blant annet har erfaring med industriell utvikling i Hjellegjerde, kom inn i bedriften for å lede snuoperasjonen.

Ny produksjonslinje

Sist sommer kunne man ta i bruk en helt ny produksjonslinje. Totalt er det investert mer enn ti millioner kroner i denne utviklingen. Den innebærer en produksjonskapasitet på 700 meter med laftestokker i uka. SINTEF har vært en sentral medspiller i utviklingen av produktet og sørget for at man hele tida holder tritt med nye byggeforskrifter. Det jobbes stadig med forbedringer, og det er ikke noe i vegen for at også ordinære boliger kan bygges med Isolaft.

Det tar om lag 14 dager å produsere materiale til ei gjennomsnittlig hytte. Da er all materiale ferdig tilpasset. Hele lasset får plass på et vogntog, og på byggeplassen tar det bare rundt én dag å få opp det isolerte råbygget.

– Lokale forhandlere klarer denne jobben godt etter en kortere veiledning fra oss, sier Oddbjørn Hatløy. Byggingen er forutsigbar, og manskal ikke få ubehagelige opplevelser undervegs som forsinker byggingen.

– Under utviklingen av dette prosjektet pådro vi oss nok en del røde tall, og det viser hvor viktig det er å ha en tålmodig eier som vet hva det innebærer å bygge opp en industri. Nå begynner effekten å vise seg. Vi har en ordrereserve til langt ut i september. Noe lenger horisont er ønskelig, men vanskelig å opparbeide i et hektisk marked. Da vil det ta for lang tid fra bestilling til levering, sier Oddbjørn Hatløy til Sunnmørsposten.

Bedriften som består av sju mann, er for tida svært aktiv med å markedsføre den isolerte laftehytta på messer.

Helnorsk

– Tradisjonen med lafting står sterkt i Buskerud, Oppland og Telemark, men mindre på Sunnmøre. Vårt mål er at det skal bygges minst ei Isolaft-hytte i de store alpin- og hytteområdene. Da viser det seg at den selger seg selv, sier Hatløy, som understreker at alle komponenter til de isolerte tømmerstokkene blir produsert i Norge.

Tømmeret kommer fra Hallingdal. Isolasjonen kommer fra Sundolitt i Ålesund, og låsemekanismen blir produsert av Pla-Mek på Stranda.

– Det betyr også noe for dem som velger denne byggeteknikken, sier Hatløy.

<strong>Isolaft:</strong> Daglig leder Oddbjørn Hatløy i Isolaft i Haram, mener bedriften er inne i en spennende utvikling med automatisk produksjon av isolert tømmer. Flakk-gruppen har investert mer enn ti millioner kroner for å modernisere produksjonen, som foregår i de tidligere lokalene til Stokke-gruppen i Eidsvika.
<strong>fritidshus:</strong> Dette fritidshuset i Valldal er ett av de større prosjektene under oppføring for Isolaft. Det store markedet er på deler av Østlandet, men stadig flere steder av landet er blitt oppmerksom på teknikken.