Konsekvensene ble en kjempetsunami som slo inn over kystområdene rundt hele Nord-Atlanteren.
Forskerne i MAREANO-programmet, som siden 16. juni har vært ute i havet vest for Kristiansund med forskingsfartøyet "Johan Hjort", er i ferd med å avslutte reisen i dette fascinerende undervannslandskapet som startet i fjor høst med at geologi og biologi langs den sørlige delen av Storegga ble kartlagt og dokumentert.
I denne fortelllingen tar forskerne et steg tilbake for å se på hvorfor havbunnen ser ut slik den gjør i dag.
Storegga betyr stor kant, og det er ikke uten grunn at området har fått et slikt navn. For rundt 8.500 år siden forandret undervannslandskapet seg dramatisk i området. Det som da skjedde, forårsaket en kjede av hendelser som påvirket store deler av Nord-Atlanteren og kystområdene rundt.
Et av verdens største
Storeggaraset er et av verdens største kjente undervannsskred. Skredet er det siste i en rekke undersjøiske skred utløst akkurat her i Storeggaområdet. Forskere har anslått at et areal på hele 95.000 kvadratkilometer ble påvirket av skredet, og at mellom 2.400 og 3.200 kubikkilometer sedimenter raste ned i havdypet. Dette skapte et enormt søkk i kontinentalskråningen, og en høg brattkant i bakkant av skredet.
Forstå
For å forstå hvordan en slik hendelse som Storeggaraset kunne skje, mener forskerne det er nødvendig å gå langt tilbake i tid.
Forskjellige prosesser har over flere millioner av år transportert sedimenter fra land ut mot sokkelkanten. Isbreer fraktet med seg sedimenter langs havbunnen under istidene, og denne blandingen av blokk, stein, grus, sand og leire ble faktet ned kontinentalskråningen som små og større ras.
Finkornige sedimenter fraktet med smeltevann fra isbreene drøsset roligere ned mot havbunnen. Samtidig med disse prosessene, førte havstrømmer til at bunnsedimentene ble erodert, sortert og flyttet på.
Kan stables til visst punkt
Som et resultat av de mange hendelsene med sedimentavsetning, er havbunnen bygget opp av lag på lag med sedimenter med forskjellige egenskaper. Lagene kan stables til et visst punkt, men akkurat som med en overlesset kake, vil det til slutt skje en katastrofe. Bare en siste liten detalj på toppen, så kollapser hele strukturen.
Hvordan?
Og hvordan kunne så havbunnen kollapse? Forskere forklarer at når istider kommer og går, fører voksende og minkende isdekker til store og verdensomspennende forandringer. Volumet av havvann forandrer seg, det samme gjelder havnivået og høyden på kontinentene.
Når vann blir bundet opp av isbreer og isdekker under istider, vil mengden vann i havene bli redusert, og en får en senkning av havnivået verden over. Dette kalles for eustatisk forandring.
Samtidig vil opphopingen av is i store isdekker før til nedpressig av jordskorpen slik at havnivået stiger. Dette kalles for isostatiskk forandring.
Forskerne forklarer at det vi oppfatter som havnivå, er faktisk en kombinasjon av eustatiske og isostatiske forandringer. Disse forandringene bestemmer volumet av vann i havene, og delvis hvordan vannet er fordelt på jordkloden.
Forandringene innvirker på hvordan sedimenter fordeles på havbunnen, og hvilke egenskaper de får.
Når så isbreene og isdekkene trekker seg tilbake mot slutten av en istid, blir forandringene reversert, og trykket på jordskorpen minker der isen forsvinner. Dette fører ofte til jordskjelv.
Forandrer stabilliteten
Jordskjelv, trykkforandringer og temperaturforandringer i sedimentene - som skjer når isen forsvinner fra havbunnen og en får inn varmere havvann, kan alle bidra til å forandre stabiliteteten i havbunnen og utløse skred.
Forskerne er usikre på om det var en, eller en kombinasjon av flere av disse faktorene, som til syvende og sist utløste Storeggaraset. Det de imidlertid er helt sikre på, er at skredet påvirket enorme områder, og at kjempetsunami slo inn over kystområdene rundt hele Nord-Atlanteren.
