– Vi vurderer saken til Einar Ertresvåg fortløpende. I løpet av mandag og tirsdag vil vi ha en bedre oversikt over ledige plasser, sier Birte Vegsund, virksomhetsleder ved tildelingskontoret.
Atskilt i fire måneder
Lørdag 3. juni fortalte Sunnmørsposten om Marie og Einar Ertresvåg som etter 62 års ekteskap ufrivillig bor på hvert sitt sted, ute av stand til å besøke hverandre.
I fire måneder har de bodd slik. Hun på Hatlane omsorgssenter og han på Volsdalen bokollektiv.
– Det som er viktig i dette tilfellet er at vi er enige i at vi ønsker samme institusjon, ikke nødvendigvis samme rom. Seng på samme rom er ikke tema, sier Birte Vegsund.
– Men ekteparet Ertresvåg har måttet leve atskilt lenge, og det i livets siste fase?
– Det har tatt tid. Vi har saken på kartet hele tida. Vi har hele tida ektepar som har forskjellige ønsker. Vi finner løsninger i absolutt alle tilfeller. Dessverre kan det ta litt tid, sier virksomhetslederen.
– Vi har ikke nok plasser
Samme institusjon
– Ikke nødvendigvis samme rom kan også være greit, sier Ann Elisabeth Ertresvåg.
– Foreldrene mine kan godt bo på hver sin korridor på Hatlane omsorgssenter, med mulighet til å være sammen på dagtid og spise måltider sammen. Det finnes en etasje høyere oppe.
Så kan en se om de etter hvert kan flyttes inn på samme rom.
En må også se på far som en ressurs. At hans tilstedeværelse vil bety mindre belastning på betjeninga. Mindre mas om telefoner og slikt. Men dette må de vurdere som er fagfolk på området. På Hatlane omsorgssenter er de veldig profesjonelle.
– Ikke opp til oss å bestemme
Tiden renner ut
– Dere regner med avklaring denne uka?
– Vi håper det i alle fall. Det må være vilje til løsning. Vi har venta i fire måneder. Foreldrene mine har ikke all verdens tid igjen. Nå begynner tiden å renne ut for dem.
For noen uker siden sa legen eksplisitt at far også trenger et høyere omsorgsnivå enn bokollektiv. Far har også en diagnose og flere sykdommer som kan forverre seg, sier Ann Elisabeth Ertresvåg.