I fjor var det drøyt 372.000 deltakere på gudstjenester i Møre bispedømme, en tilbakegang på fire prosent fra 2016. Antallet gudstjenester var det samme (3.766). Nedgangen i besøket er omtrent på landsgjennomsnittet.
Over tid har Den norske kirke hatt synkende besøkstall ved gudstjenester.
Men mens dette tidligere er blitt forklart med færre gudstjenester på søn- og helligdager, så har det fra 2017 skjedd en endring. Nå viser tallene tydelig at færre går til gudstjenestene som faktisk blir holdt.
Glissent på søndager
I fjor hadde en søndagsgudstjeneste i gjennomsnitt 96 deltakere i Møre bispedømme – en tilbakegang på seks prosent.
Dette skjedde i et år da reformasjonsmarkeringen inviterte til økt gudstjenestefokus.
«Når tallet på dåp i tillegg er stabilt, så gir det grunnlag til å tenke at nedgangen i gudstjenesteoppslutningen på de vanlige søndagene er større enn statistikken gir uttrykk for», heter det i bispedømmets årsrapport for 2017.
– Jeg vet ikke hva nedgangen skyldes. Vi har ennå ikke fått analysert tallene, sier biskop Ingeborg Midttømme til Sunnmørsposten.
Selv om antall gudstjenester holdt seg stabilt i fylket under ett, så har antall gudstjenester på Sunnmøre gått nedover.
Dette har med økonomi og innsparing, samt med geografi og ferjeruter å gjøre, ifølge biskopen. På hele Sunnmøre er antall gudstjenester redusert.
Færre prester på jobb
På Nordmøre og i Romsdal ble det i fjor holdt mange hverdagsgudstjenester gjennom sommeren, i forbindelse med markering av Kystpilgrimsleia.
– Manglende regularitet på søndagsgudstjenestene kan forklare noe av nedgangen. Færre prester på jobb og ferjer som ikke går, gjør at ikke alle øyer eller begge sider av fjorden lenger kan regne med gudstjeneste hver søndag, sier Midttømme.
– Folk er utrolig lokalpatriotiske. Det er en enorm mental avstand til å gå til en annen kirke enn den man hører til, sier hun.
For ti år siden hadde bispedømmet 78 prestestillinger. Nå er det 70 igjen. Og det skal skjæres ytterligere ned.
– Vi er det bispedømmet i landet der kirkene oftest står tomme, sier Midttømme.
Helgene under press
Biskopen ser at folk generelt er blitt veldig opptatt med andre aktiviteter i helgene, ikke minst barnefamilier. Det er fotballcuper, ski og fjellturer.
– Helgene er under press. Vi må tenke nytt for at folk skal oppleve at kirka er åpen og vil til gudstjeneste, ikke minst for å nå barn og unge.
– Vi må legge flere gudstjenester til andre dager og andre tidspunkt enn søndag klokka 11, mener Midttømme.
Allerede i dag blir mange konfirmasjonsgudstjenester lagt til lørdager.
Biskopen understreker at det foregår svært mang aktiviteter i kirkene gjennom hele uken og hele året, for folk i alle aldre. Og at antall konserter og kulturarrangementer øker sterkt.
Glad i kirka si
Jorun Kilsti (77) er en av de trofaste kirkegjengerne i Ålesund kirke. Hun har brukt kirka flittig siden hun flytta til byen tidlig på 1970-tallet.
– Jeg er veldig glad i kirka. Den er mitt andre hjem, sier hun.
De siste 25–30 årene har hun vært der nesten hver eneste søndag – eventuelt i Skarbøvik kirke, når gudstjenestene legges dit. Den pensjonerte læreren er også klokker og bistår med ulike oppgaver under gudstjenestene.
Statistikk for Ålesund sokn spesielt, viser at kirkebesøket der har gått mye ned de siste årene. Årene 2013–2015 var det rundt 7.000 besøkende årlig på gudstjenester søn- og helligdager.
I 2016 falt tallet kraftig til 4.400, mens det i fjor gikk opp igjen til drøyt 5.600. Besøket utenom søn- og helligdager var i fjor under 2.000.
Savner barna i kirka
– Vi merker tydelig at fremmøtet har gått nedover. Men det varierer veldig. Når det er dåp, så er det alltid flere som møter fram, forteller hun. Også kirkekoret trekker ekstra folk.
På en vanlig søndagsgudstjeneste «uten at noe spesielt skjer» kan det være svært glissent på benkeradene i kirka med 800 sitteplasser.
– Vi har nok vært nede i 30 stykker – da medregnet oss som hjelper til, sier Kilsti.
Barnefamiliene begynte å falle ifra gudstjenestene samtidig med at søndagsskolen forsvant, for mange år siden. De fleste faste som går i kirka nå, er eldre mennesker.
– Vi savner flere barn, da blir det mer liv i kirka. Men det er en del ungdommer, og så har konfirmantene oppgaver under noen av gudstjenestene.
Ellers i uka skjer det riktignok en del aktiviteter i menigheten, som også trekker barnefamilier.
– Går glipp av mye
Ellers er det mange ulike forklaringer på at kirkebesøket går nedover, mener Kilsti.
Folk har så mye annet å gjøre i helgene.
– Mange synes nok også at de har det bra i livet, og kutter bort det åndelige behovet, bevisst eller ubevisst, tror hun.
For 77-åringen gir det svært mye å delta på gudstjenester.
– Å sitte i denne katedralen, og høre presten holde en god tale, være med i salmesangen og nyte den fantastiske orgelmusikken – det er utrolig givende, hver eneste gang.
– De som ikke kommer og opplever dette, går glipp av veldig mye.
