I år er det første gang det er mulig å stemme digitalt i kirkevalget.

Tirsdag var det over 70.000 som hadde forhåndsstemt digitalt.

Det er nesten dobbelt så mange som forhåndsstemte ved forrige valg, i 2019 – da forhåndsstemte 36.000 totalt.

Fristen for digital forhåndsstemming er onsdag 6. september klokken 15.

Fysisk forhåndsstemming kan skje fram til fredag 8. september, noen steder har tidligere frist – sjekk din menighet hvor og når du kan stemme.

Selve valgdagen for kirkevalget er 10. og 11. september, i nærheten av kommunevalget.

– Det har aldri vært enklere å stemme i kirkevalget og vi håper alle som vil delta i kirkedemokratiet gjør det, sier Emil Tan Engeset, kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke.

Tre millioner kan stemme – også 15-åringer

Er du medlem i Den norske kirke, har folkeregistrert adresse i et sokn og er 15 år eller eldre i 2023, har du stemmerett i kirkevalget.

Det utgjør en velgermasse på hele tre millioner innbyggere i Norge.

– Den norske kirke er landets største medlemsdemokrati, sier Engeset.

Ved forrige kirkevalg deltok «kun» 12,6 prosent av medlemmene.

Det knytter seg spenning til hvordan muligheten for digital forhåndsstemming påvirker den totale valgdeltakelsen.

– Vi ønsker at alle som har lyst til å delta i kirkevalget avgir sin stemme, enten gjennom forhåndsstemming eller på selve valgdagen.

– For digital forhåndsstemming så haster det, sier Engeset til Sunnmørsposten, dagen før fristen går ut.

– Kirken betyr mye for folk

Han sier at kirka betyr mye for folk, både i krise, sorg og de beste dagene i livet – også for dem som ikke sliter ned kirkebenkene på søndager.

Det velges representanter til menighetsråd (lokalt), bispedømmeråd (regionalt) og Kirkemøtet (nasjonalt).

En stemme til menighetsråd er en stemme til folk som bryr seg om lokalkirka si – og hva den skal satse på de neste fire årene.

En stemme til valg av bispedømmeråd er viktig for de strategiske valgene kirkene i din region skal gjøre, forklarer Engeset.

De totalt 116 medlemmene i landets 11 bispedømmeråd utgjør til sammen Kirkemøtet, det øverste valgte demokratiske organet i Den norske kirke.

– Er du opptatt av å påvirke fremtidens kirke lokalt, regionalt og nasjonalt, så stem, oppfordrer Engeset.

Fire lister i Møre og Romsdal

Medlemmer av døvemenigheter kan i tillegg stemme i valg av Døves menighetsråd, samt døvemenighetenes representant til Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet.

I Møre bispedømme er det i år fire lister til bispedømmeråd og Kirkemøtet: Bønnelista, Frimodig kyrkje, Nominasjonskomiteens liste og Åpen folkekirke.

Bispedømmet fyller 40 år, og er Norges yngste.

Det ble opprettet i 1983, da det ble skilt ut fra Nidaros bispedømme og Bjørgvin bispedømme.

Møre bispedømme omfatter Møre og Romsdal fylke.

Det er inndelt i seks prosti, 25 kirkelige fellesråd og 95 sokn/menigheter.

Antall kirkemedlemmer (2021) er 202 644, som tilsvarer 76 prosent av befolkninga.

I bispedømmerådet er det ti medlemmer, av disse skal sju velges av kirkens medlemmer.

I tillegg kommer biskopen, en valgt prest og en annen kirkelig ansatt. De to sistnevnte velges av kirkens ansatte, samtidig med kirkevalget.