– Vi ser for oss en oppgang fra tidlig neste år, sier SSB-forsker Torbjørn Eika.

Ifølge de siste anslagene fra SSB, som ble presentert torsdag, vil fallet i oljenæringen flate ut, mens veksten i fastlandsnæringer vil ta seg opp. Det vil gi økonomisk vekst på rundt 2 prosent de neste tre årene.

Dessuten er de positive effektene av en svak krone – som har stor betydning for norsk eksport – ikke uttømt, mener statistikerne.

Dermed kan nordmenn gå lysere tider i møte. I år har inflasjonen vist seg å bli høyere enn tidligere anslått, mens lønningene har steget mindre. Dette har samlet ført til en større nedgang i reallønnsveksten enn det SSB trodde tidligere i år.

Også arbeidsløsheten vil falle noe de neste årene. Men den vil fortsatt være høy, påpeker SSB.

– Arbeidsledigheten vil nok ikke komme under 4,3 prosent. Det er relativt mye for å være i Norge, sier Eika.

Fallende boligpriser

Også boligmarkedet vil snu i 2018, spår SSB. Allerede i 2019 kan det bli en reell nedgang i boligprisene, særlig på grunn av den høye boligbyggingen og den moderate veksten i realinntekten, mener Eika.

Men det er ikke snakk om en boligboble som sprekker, presiserer han.

– Vi snakker om en beskjeden nedgang, sier Eika, som ikke vil komme med råd til potensielle boligkjøpere om å vente noen år.

– Men tar man våre tall og prognoser bokstavelig, er det ikke opplagt så lurt å vente, sier han til NTB.

Det vil også være store geografiske prisvariasjoner, påpeker han.

Fortsatt lave renter

Derimot ser ikke SSB for seg noen renteøkninger de nærmeste tre årene etter at boliglånsrentene nylig ble satt opp. Pengemarkedsrentene vil trolig holde seg lave i lang til framover, spår statistikerne.

Lave renter har fått nordmenn til å ta opp store lån, og Finanstilsynet uttrykte nylig bekymring over det historisk høye gjeldsnivået, som tilsynet mener øker fallhøyden i norsk økonomi.

– Det bekymringsfulle er jo dersom man får et kraftig oppsving i boliglånsrenta, sier Eika, som selv ikke tror boliglånsrenta vil stige med mer enn 0,1 prosentpoeng.

– Men den høye gjeldsgraden er uansett et argument for ikke å sette renta lenger ned, sier han.

Trump-effekten

Forskerne har også forsøkt å analysere hvilken effekt valget av Donald Trump til USAs neste president vil ha for verdensøkonomien.

Forskerne frykter i første rekke at Trump vil gjøre alvor av å innføre en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan blant annet gjøre norske eksportvarer mindre attraktive på verdensmarkedet.

– Dersom han får gjennomslag for noe i nærheten av det han har snakket om, vil det kunne legge en betydelig demper på internasjonal handel og vekst, sier forsker Andreas Benedictow til NTB.

– Det vil påvirke hele den norske økonomien, med lavere vekst og større arbeidsløshet, sier han.