I tillegg har de sagt ja til 17 personer som står på venteliste på grunn av husmangel. Formannskapet har sagt ja til å forsøke å ta imot 50 personer i år.
I bakgrunnen står staten som presser på for at Ålesund tar imot 90 flyktninger i år. I flyktningmottakene bor tusenvis av personer som er klarert for opphold i Norge.
Ålesund bruker å kjøpe boliger som flyktningene får leie inntil de kan kjøpe seg noe eget. Men rådmannen tviler på om de greier å kjøpe mange nok boliger, for videre utleie.Rådmannen er derfor inne på tanken om å leie private boliger på vegne av flyktningene. Leide boliger er ett av virkemidlene andre kommuner bruker, for å få til bosetningsarbeidet. Intet tyder på at presset på kommunen minsker.
Evig boligjakt
– Vi leter hele tiden etter boliger til flyktningene, og vi kjøper egnede boliger. Våre folk har jevnlig kontakt med eiendomsmeklerne, sier Peer Volstad i Ålesund kommunale eiendom.
Det er mange boliger til salgs i Ålesund, men Åke kjøper ikke hva som helst. Familiene er gjerne store og trenger mye plass, og så er det boliger til enkeltpersoner.
Åke har prøvd å leie boliger for flyktninger, men har dårlige erfaringer med å leie hus på vegne av andre. De prøver de å få den enkelte til å leie selv og ta ansvaret for boligen og betale husleie til Åke av de trygder og inntekter de har. Bortsett fra omsorgsboligene, er de kommunale boligene midlertidige til folk greier å skaffe seg noe selv.
Husmangel
Mangel på boliger er det største problemet i flyktningmottaket i de fleste kommuner.
Dette påpeker formannskapet i Skodje som har lovt å ta imot 10 flyktninger i året. I tillegg til dette kommer familiegjenforeninger. Det vil som ofte si at en som blir bosatt etter en tid henter familien sin hit.
Giske kommune har også lovt å ta imot 10 flyktninger i året. Der er problemet å skaffe egnet bolig, og de viser til at ved familiegjenforening må kommunen skaffe stor nok bolig til ektefelle og flere barn i ulik alder. Dette må ofte ordnes på kort varsel.
Giske kan ta imot 10 flyktninger årlig, om en greier å skaffe boliger.
– Så lenge jeg har arbeidet med dette har vi alltid greid å bosette de flyktningene vi har sagt vi skal ta imot, sier virksomhetsleder Vigdis Thoresen.
I år er målet å skaffe hus til 50 personer, og hun skulle gjerne sett at de halvveis i året hadde greid minst 25.Sju av de 50 flyktningene Ålesund har imot i år, er mindreårige som bor i bemannede bofellesskap og som staten har betalt det meste av. Barnevernet har omsorg for dem.
Rådmannen viser til at staten mener dette har vært for dyrt, og at det skal bli innført en fast sum for hver enslig mindreårig. Kommunen blir da tvunget til å vurdere kritisk bo- og omsorgstilbudet. Sammen med barnevernet arbeider de med å lage en ny strategi.
