Det allierte angrepet på tyske skip og stillinger i Ålesund denne ettermiddagen mot slutten av krigen er et av de største flyangrepene på Sunnmøre under Den andre verdenskrig. Totalt 46 bombe- og jagerfly deltar.

Målet er sju tyske lasteskip som ligger for anker på nord- og sørsida av byen. De allierte flyene, de fleste britiske men også noen norske, har tatt av fra basen Banff i Skottland. De kommer i bølger inn over byen sørfra, lavt over Sula – for så å stupe rett mot båtene på Aspevågen og Valderhaugfjorden. Midt i mellom ligger byen, og menneskene der, i skuddlinjen.

- Det var et voldsomt angrep. For menneskene som var til stede var det en veldig redsel og stor frykt. De fleste sivile hadde kommet seg i dekning i tilfluktsrommene, da infernoet brøt løs. Det ble skutt med maskinkanoner og raketter fra flyene. Disse ble møtt av en intens ildgiving fra tallrike tyske luftvernstillinger i og rundt byen. Granatsplinter føk i alle retninger og tomhylser fra flyenes mitraljøser haglet ned over hus og gater, forteller krigshistoriker Jan Olav Flatmark fra Ålesund.

Han regnes for å være en av dem som kjenner krigshistorien på Sunnmøre aller best, og har skrevet flere bøker om begivenhetene under okkupasjonen 1940-45.

Tre sivile og minst åtte tyske soldater mister livet under angrepet på Ålesund denne marsdagen for 70 år siden. Blant de tre norske var en fisker som befant seg i Breisundet utenfor Tueneset. Båten hans ble rammet da tre fly gikk til angrep på kystbatteriet på Tueneset. De to andre omkomne befant seg i byens gater.

16 av sivilbefolkningen blir skadet. I tillegg omkommer to britiske piloter, da flyet deres blir skutt i brann og styrter i sjøen i Staursundet ved Giske. Også flyet til lederen for angrepet blir truffet, og må nødlande i havet nord for Godøya. Her blir begge pilotene berget, og senere satt i tysk fangenskap. Ytterligere tre fly blir så skadet at de havarer under landing i Skottland.

Rent militært blir angrepet regnet som en suksess, i den forstand at tre fiendtlige skip blir senket; «Iris» og «Log» på Aspevågen, og «Rimage» på Valderhaugfjorden. Også to andre båter blir skadet.

Flere bygninger i byen blir truffet og kommer i brann. Spesielt på nordsida, i Tollbugata og Sorenskriver Bullsgate, stryker flere hus med, deriblant Hospitset og Nørves pakkhus. Brannene der sprer seg kraftig, og i Tollbugata pågår det senere etterslukking helt til 28. mars. Også i Korsegata og Storgata blir bygninger truffet og skadet, deriblant posthuset.

I 2006 ga Jan Olav Flatmark ut boka «Luftkrigen på Sunnmøre», beretninger om militære og sivile hendelser 1940-45. Der beskrives i detalj de mange flyangrepene under de fem lange krigsårene.

- Kamphandlinger på Sunnmøre under krigen var nesten utelukkende flyangrep. Den første tiden, fra 9. april og frem til 1. mai, bombet tyskerne byer og tettsteder i hele fylket. Hardest rammet ble da Molde, Kristiansund og Åndalsnes. Så var det en stille periode, fram til 1941-42, mens de allierte bygget opp sine flystyrker. Spesielt det siste krigsåret var det flere store flyangrep, der den tyske skipstrafikken var målet. Flyene tok av fra baser i Skottland, eller fra hangarskip utenfor sunnmørskysten, forteller Flatmark.

Ålesund og skipsleia utenfor byen var flere ganger under angrep.

- Ålesund var en av tyskernes viktigste konvoihavner i Norge, med gjennomsnittlig to konvoier innom per dag. Byen og området rundt var derfor veldig sterkt befestet av tyske luftvernstillinger, og om lag 800 - 1.200 tyske soldater var stasjonert her. På byfjellet Aksla lå kommandosentralen for kystforsvaret av strekningen fra Hellandshamn i Haram og sør til Stadlandet, forteller Flatmark.

Gigantisk eksplosjon

Den 1. juni 1944 skjedde den kraftigste eksplosjonen som noen gang har skjedd i Norge, og trolig i hele Skandinavia.  Da blir en konvoi på veg nordover inn Vanylvsgapet angrepet av fly fra den britiske marinens flyvåpen. Den tyske lastebåten Hans Leonhardt, som er lastet med 2.199 tonn ammunisjon, blir truffet og eksploderer innenfor Kvamsøya.

Lyden er ufattelig. Smellet kan høres helt til Ålesund. Båten blir fullstendig revet i filler. Deler kastes hundrevis av meter opp i lufta, og i flere kilometers avstand regner det rester av båt og last, mens glødende jernbiter og svart slam hagler over Kvamsøya. Røyksøyla etter eksplosjonen strakk seg fire-fem kilometer til værs. Men utrolig nok blir ingen av sivilbefolkningen i området drept eller alvorlig skadet.

Til sammenligning gikk 150 tonn ammunisjon i lufta under den store eksplosjonen i Bergen den 20. april 1944 – der et skip som lå til kai gikk i lufta ved et uhell.

- Skadene i Bergen var enorme, med et stort antall drepte og skadde, og store ødeleggelser over hele byen. Hadde angrepet og eksplosjonen på Hans Leonhardt skjedd mens konvoien lå i havn, for eksempel i Ålesund, kan man knapt tenke seg hvilke ødeleggelser som ville blitt resultatet, sier Flatmark.

Sivile tap

Flere ganger ble det store sivile tap som følge av de flyangrepene. Blant annet den 24. oktober 1944, da rutebåten Eira ble angrepet i Lepsøyrenna og 15 passasjerer og en av mannskapet mistet livet. Årsaken til at den sivile båten ble angrepet er uviss, men de britiske flyene var under kraftig beskytning fra flere kanter og situasjonen var kaotisk.

- Under okkupasjonen i Norge omkom flere sivile nordmenn som følge av allierte flyangrep, enn av tyske angrep og krigshandlinger. Selv om de allierte pilotene hadde grundige briefinger på forhånd, var det uunngåelig med sivile tap. Dette forsto sivilbefolkningen. Jeg har selv snakket med folk som mistet nære familiemedlemmer om bord på Eira. De bar ikke på nag i forhold til de britiske flygerne som angrep båten. Det var krig, og dette var slikt som kunne skje, sier Flatmark.

Den siste flyalarmen

Han forteller at det i Ålesund var en stor sivil beredskap for å bistå sivilbefolkningen best mulig under flyangrepene. Totalt var det over 500 mann, som blant annet bemannet flere brann- og sanitetsstasjoner rundt om i byen. Han forteller at tyskerne selv deltok aktivt i redningsarbeidet, og også berget mange sivile som havnet i nød til sjøs.

Tyskerne led også til dels store tap av menneskeliv under de mange flyangrepene. I tillegg ble en del allierte flymannskaper skutt ned og drept eller såret.

Natta til den 7. mai, klokken 00:15, går flyalarmen i Ålesund for siste gang. Tung flydur kan høres over byen, men klokken 01:15 er faren over.

- Krigens slutt og overgangen til fred gikk egentlig veldig bra på Sunnmøre, som ellers i Norge. Dette mye takket være god disiplin og godt stabsarbeid i de tyske styrkene. Det var enkelte triste episoder, blant annet ble sorenskriver Rasmus Volsdal i Ålesund skutt og drept av en tysker om morgenen den 8. mai.

- Natten til den 9. mai kom hjemmestyrkene i byen fram, som en hær – på 400 mann, fullt bevæpnet og i uniform. Jeg er full av beundring for disse som sto fram og tok ansvar, og måten det ble gjort på. De gjorde en fantastisk jobb, mener Flatmark.

På 70-årsdagen for frigjøringen av Norge, lanseres boka «Motstandsarbeid i Ålesund 1940-45», som er basert på den avdøde motstandsmannen og skolemannen Jon Strømsheims manuskript fra 1988. Jan Olav Flatmark har bidratt til boka, og er den som tok initiativ til at denne endelig blir utgitt.

Kilde: «Luftkrigen på Sunnmøre» Jan Olav Flatmark/Nytt i Ukas forlag (2006)