Minst 44 millioner ble satt av til bonusordninger under bygging av St. Olavs Hospital i Trondheim. Bonusene har vært unntatt offentligheten.

Helt til nå.

Kong Harald åpnet det nye St. Olavs Hospital i Trondheim i 2010, og tre år senere sto siste bygg ferdig på et av Nord-Europas mest moderne sjukehus. Gigantprosjektet hadde tatt over ti år og kostet over 12 milliarder skattekroner.

Men underveis i byggingen, skjult for offentligheten, holdt ledelsen og styret i prosjektorganisasjonen Helsebygg Midt-Norge av flere titalls millioner kroner til bonusordninger for at de ansatte skulle «stå løpet ut». Hvor mye satte de av i budsjettene til bonuser? Hvor mye ble faktisk utbetalt, og til hvem og hva har pengene egentlig gått til?

Helse Midt-Norge mangler oversikt

Hvor mye som faktisk er utbetalt i bonusordninger, er det ingen som har gitt et klart svar på. Fortrolige notater og dokumenter viser at det ble satt av minst 44 millioner kroner. Helse Midt-Norge har gitt oss oversikt over at 19-20 millioner er utbetalt, men de har ikke dokumentert hva som skjedde med de resterende 24-25.

Utbyggingen av sjukehuset ble delt inn i tre trinn i to byggefaser. For hvert trinn ble det færre ansatte. For å sikre at de ansatte fullførte sine oppgaver før de sluttet, ble det blant annet gitt lønnsbonuser, studiestøtte mot bindingstid, lønnstillegg mot forlenget oppsigelsestid, resultatbonuser, garantilønn og lønn godt over markedet til personer i kritiske stillinger.

Hemmelighold

Over ett år har gått siden Sunnmørsposten for første gang ba Helse Midt-Norge om en oversikt over bonuser i Helsebygg. Vi har fått følgende:

Utbetalte bonuser i siste byggefase (2010-2013), og halve byggefase 2-1 (2006-2010). For første byggefase (2002-2006) vet vi bare at det ble satt av 15 millioner.

Styrepapirene om bonusordninger ble unntatt offentligheten. I ettertid har Helse Midt gitt Sunnmørsposten medhold i at dette er offentlig informasjon.

Styrepapirene om bonusordninger ble unntatt offentligheten. I ettertid har Helse Midt gitt Sunnmørsposten medhold i at dette er offentlig informasjon.

Må en utbyggingssjef ha 1,2 millioner kroner i tillegg til vanlig lønn for å ikke slutte midtveis i prosjektet?

Utbyggingssjef Lars Abrahamsen var en utrolig viktig person for Helsebygg. Han fikk flere overlappende bonusordninger for å stå i jobben fra 2010-2013.

I tillegg til ordinær lønn fikk han i siste byggefase 514.320 kroner i bonus for å nå målet, og levere på framdrift og HMS. I tillegg fikk han 90.000 i lønnstillegg for utvidet oppsigelsestid, og nærmere en halv million i studiestøtte mot bindingstid.

I tillegg vet vi at han noen år før mottok 100.000 kr. i resultatlønn, 15.000 kr. i «belønning for særlig innsats» og 10.000 kr. ekstra per måned fra aug. 2007- aug. 2010 for å utvide oppsigelsestid.

I første arbeidsavtale fra 2005 hadde Abrahamsen 550.000 kr. i årslønn. I 2009 steg den til 890.000, fordi han fikk prosjektlederansvar for Kunnskapssenteret.
– I prosjekter over flere faser er det veldig følsomt når folk slutter for å sikre seg jobb mot slutten av prosjektet. At arbeidsgiver gjør noen tiltak for å få folk til å stå løpet ut, og ikke forsvinner før, er en god investering, sier Abrahamsen.

Utbyggingssjef Lars Abrahamsen var en viktig person for Helsebygg, som gav ham flere overlappende bonusordninger for å sikre at han ble i stillingen. FOTO: Sykehusbygg / Grafikk: Sunnmørsposten

Utbyggingssjef Lars Abrahamsen var en viktig person for Helsebygg, som gav ham flere overlappende bonusordninger for å sikre at han ble i stillingen. FOTO: Sykehusbygg / Grafikk: Sunnmørsposten

Han mener at Helsebygg kom bedre ut økonomisk med å sikre at folk sto løpet ut.

– Jeg sitter på arbeidstakersiden og ser at folk slutter. Dette er en vurdering som styret og ledelsen har gjort, sier han.

– Var det nødvendig med fire bonustiltak for at du skulle holde ut i jobben din?

– Det vil jeg ikke svare på. Det er styret som har vedtatt ordningene.

Portrettfoto: Adresseavisen. Bakgrunnsbilde: St. Olavs Hospital HF. Grafikk: Sunnmørsposten

Best betalt i Helse Midt

Bjørn Remen var administrerende direktør i Helsebygg fra 2010-2014. Ifølge årsregnskapet til Helse Midt i 2014 var han den som fikk best betalt i hele regionen, med totalt 1,75 millioner kroner i lønn og bonus.

Remen fikk minst 950.000 kroner i bonus mellom 2006-2013, 850.000 kr. av dem i bonus for direktørperioden.

I første byggefase var de fleste bonusene kollektive bonuser til alle ansatte. Etter hvert ble det satt av mer penger til individuelle avtaler. Tidligere direktør Johan Arnt Vatnan mottok 1,1 mill. i bonus. Vatnan, Remen og Abrahamsen var blant dem som fikk mest. Aslaksen fikk permisjon med lønn i 5 måneder for egenutvikling.

Men også en rekke andre ansatte mottok ulike ordninger.

Bonusene hadde ikke ønsket effekt, ifølge et notat i 2006. Likevel ville Helsebygg bruke 29 millioner til på slike ordninger.

«Forskning viser at bonus generelt sett har liten betydning for innsats og prestasjon», står det i et notat etter at ledergruppa i juni 2006 drøftet tiltak for å beholde medarbeidere.

I samme notat står det at bonusordningene fra første fase ikke hadde gitt ønsket effekt, og ikke ble anbefalt for byggefase 2.

Likevel fortsatte Helsebygg med lignende og nye bonusordninger. Det ble satt av nærmere 30 millioner kroner fra 2006-2013.

– Det de har skrevet kunne jeg fortalt dem før de begynte. Og at de fortsatte etterpå er litt rart, sier professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI, som forsker på motivasjon og belønning.

Selv om han forstår behovet for å sikre at ansatte blir værende i midlertidige stillinger, mener han det finnes bedre alternativer. Bonuser kan tvert imot virke mot sin hensikt:

– Du kan risikere at de ansatte blir værende av feil grunner. At de blir for å få bonus og ikke for å gjøre en god jobb. Det er et problem, sier Kuvaas.

Bonuser kan fungere greit som motivasjon for oppgaver som er enkle og rutinepregede. For mer komplekse oppgaver som prosjektledelse fungerer bonuser derimot dårlig, ifølge Kuvaas.

– Der er forskningen ganske robust, sier Kuvaas.

Han mener det fort blir dyrekjøpt lærdom når alle organisasjoner må prøve ut bonusmodellene, i stedet for å gå til litteraturen og se hva forskningen allerede sier.

– Det heter at det bare er idioter som lærer av egne feil. De smarte lærer av andre.

– Det har vært en ukultur, sier dagens ansattrepresentant i Helse Midt om bonusordningene.

Bonusene i Helsebygg er bare den siste i rekken av lukrative bonusordninger som har blitt avdekket i helsevesenet de siste årene:

I Ambulanse Midt fikk seks toppledere til sammen 2,1 millioner i bonus (les mer her).

I Rusbehandling Midt fikk elleve personer i ledelsen totalt 1,6 millioner.

Ansattrepresentant Ivar Østrem i Helse Midt-styret krever en skikkelig oppvask i bonusbruken i helseregionen.

–Jeg mener faktisk at bonusbruken ikke kan beskrives annerledes enn en ukultur når ansatte nærmest sitter og vurderer sine egne stillinger og gir lønnstillegg, sier Østrem.

Pengene er blant annet gitt til ansatte det ikke burde være noe problem å erstatte, mener Østrem, som også reagerer på at dette har blitt holdt unna offentligheten.

I fjor opprettet Helse Midt et godtgjøringsutvalg for å komme seg ut av lønns- og bonuskulturen.

Østrem håper det ikke er flere ukjente bonuser nå.

– Vi skal ikke ha flere overraskelser, sier han.

Adm. dir: – Derfor var bonuser viktige

Mener bonusene var viktige: Bjørn Remen var administrerende direktør for Helsebygg i 2010-2013. I dag er han prosjektdirektør for Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal. FOTO: MORTEN HJERTØ

Direktør Bjørn Remen i Helsebygg mener bonuser var viktig for å sikre at St. Olav-prosjektet ble gjennomført innenfor avtalt tid, kvalitet og kostnad.

Og i tillegg, for å klare disse målene:

– Da var det viktig at alt personell deltok i henhold til sin arbeidsavtale ut prosjektperioden.

Sjukehuset ble totalt sett levert til 12,7 milliarder, ifølge Remen omtrent 1 milliard under opprinnelig kostnadsramme.

Ifølge Remen ville personell sett seg om etter andre jobber før prosjektavslutning uten bonuser. Remen mener bonuser var helt normalt i nesten alle større norske utbyggingsprosjekter hvor personell ble ansatt for en tidsbegrenset periode.

– Det vil si at den gang var det ikke noe diskusjonstema, slik jeg opplevde det.

I dag synes han egen bonusavtale på 857.000 kr. er urimelig høy.

Han mener dagens løsning med permanente ansatte i Sykehusbygg HF unngår bonuser. Det blir ikke aktuelt å betale folk for å stå løpet ut når de er fast ansatt.

Byggefase 1 (2002-2006): Minst 15 millioner ble satt av til ca. 110 ansatte.

Byggefase 1 (2002-2006): Minst 15 millioner ble satt av til ca. 110 ansatte.

Byggefase 2-1 (2006-2010): Mellom 8 og 20 millioner ble brukt på 70-100 ansatte.

Byggefase 2-1 (2006-2010): Mellom 8 og 20 millioner ble brukt på 70-100 ansatte.

Byggefase 2-2 (2010-2013): Ca 9 millioner ble brukt på ca 20 ansatte.

Byggefase 2-2 (2010-2013): Ca 9 millioner ble brukt på ca 20 ansatte.

Gunnar Husby var hovedtillitsvalgt for de ansatte gjennom hele bygge-prosjektet. Ifølge ham var det få protester rundt ordningene.

Helsebygg var også vellykket med tanke på god HMS-score.

– På slutten av prosjekter vil det være en risiko for at folk prøver å finne seg en ny jobb. Bonusene gjorde at de kunne stå i Helsebygg, sier Husby.

St. Olavs kunne ikke bygges i en langvarig fase fordi bevilgningene fra staten kom i flere omganger. Det var heller ikke mulig å starte byggefase 2 før Høyblokka var revet.

– Bonuser er ikke noe man skal bruke til vanlig. Men i en prosjektorganisasjon er det viktig å fullføre til riktig tid og kostnad, sier han.

Heller ikke Espen G. Pedersen, som var tillitsvalgt for NITO og ansatt i Helsebygg fra 2006-2009, sier at det var sterke meninger verken i den ene eller den andre retningen om bonuser. Det var en felles oppfattelse av at det var viktig å holde på folk, ifølge Pedersen.

Helse Midt beklager at har tatt tid å finne frem dokumentasjonen.

Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås beklager at Helse Midt har brukt over ett år på innsynskravet fra Sunnmørsposten.

– Jeg beklager at vi ikke hadde informasjonen tilgjengelig fra første tid, og håper du har forståelse for at det kan ta tid når det gjelder historisk dokumentasjon. Vi har forsøkt å svare etter hvert som vi har kunnet levere, sier han.

Styreleder Olaf Melbø i Helsebygg skriver i en e-post at han dessverre ikke sitter med noen regnskapsdokumentasjon som viser hva som faktisk ble utbetalt av de beløpene som ble avsatt i budsjettene.

– Jeg regner med at dere har fått dokumentasjon på sakene som viser prinsippene for utbetaling, påpeker Melbø.

Sunnmørsposten har fått prinsippene, men kjenner ikke til hvem som mottok alle bonusene, og hvor mye de har fått. I tillegg til at Helse Midt er blank på hva som skjedde med 15 millionersrammen i første fase, så mangler det også oversikt over 9-10 mill. i ulike ordninger i neste delfase.

Melbø påpeker at beløpene som ikke er utbetalt uansett er tilbakeført prosjektreservene, og inngår som en del av de totale besparelsene i forhold til kostnadsrammen.

Vi har ikke fått dokumentert at pengene er betalt tilbake.

LES OGSÅ: Helsetoppenes lønnsfest - stor interaktiv oversikt.