Sommeren 1991: Erlend Garåsen er 15 år når han skjønner at noe er galt. Han føler seg konstant sliten, og det er tyngre å puste enn tidligere.
Han går på antibiotikakur etter antibiotikakur før han blir innlagt og diagnosen blir stilt. Garåsen har Wegeners granulomatose, en sjelden og alvorlig bindevevssykdom som regnes til sykdomsgruppen vaskulitter. Den revmatiske sykdommen rammer blodårer og kan lage autoimmun betennelse utenfor blodårene.
Etter noen uker på sykehus ble pusten gradvis dårligere.
- Når jeg pustet, kjentes det ut som jeg gjorde det gjennom et sugerør, sier Garåsen.
De neste årene var han inn og ut av Rikshospitalet, men det fantes ingen operasjonsteknikker som hjalp på pusten. Sykdommen gjorde det vanskelig å være aktiv, fungere sosialt og å komme seg gjennom skolehverdagen.
- Jeg husker jeg sa til legen min at jeg i alle fall aldri ville klare å gå i fjellet igjen. Det var den tyngste perioden i mitt liv, sier Garåsen.
På midten av 90-tallet ble han forsøkt laseroperert i luftrøret, men bare med moderat forbedring.
Holdt på å dø
År 2000: Garåsen studerer i Trondheim. Han er alene hjemme når han plutselig kjenner at han ikke får puste. Han løper ut på gaten og faller sammen. Det er midt på natten, men hell i uhell finner noen naboer ham og får ringt etter ambulanse.
- Jeg hadde fått en skorpe fast i luftveiene. Jeg var nær ved å stryke med den natten, sier Garåsen.
Hendelsen var så alvorlig at han ble laseroperert igjen. Denne operasjonen, og en ny operasjon året etter, gir ham tilnærmet normal pust, og Garåsen kan bli fysisk aktiv igjen.
- Det gjorde at jeg fikk livet tilbake, sier Garåsen.
Sommeren 2011: Men det gikk bare et knapt dusin år før ulykken rammer Larvik-mannen igjen. Sommeren 2011 fikk han konstatert kreft i blæren, og på nytt må han gjennom en stor operasjon. Under operasjonen ble mange muskler kuttet av og han må trene seg opp med gåstol.
Men det stoppet ikke der. To uker etter operasjonen, skjedde det noe. En vene i lysken sprakk, Garåsen mistet tre liter blod, svimet av, og ble kjørt i full fres på operasjonssalen. På nytt ble han sengeliggende.
- Jeg var svært svak og fikk intravenøs næring, sier han.
Trente hardt
Heller ikke nå var dramatikken over. En uke senere fikk Garåsen blodpropp, og ble kjørt til Rikshospitalet for å vurdere en tredje operasjon.
I begynnelsen av september ble han overført til Godthaab Helse og Rehabilitering for å starte opptreningen. Målet var at han skulle gå opp én etasje i løpet av de to ukene han var der.
- Jeg trente hardt og målrettet hver dag. Etter halvannen uke på senteret hadde jeg gått syv km i skogen utenfor og kom klissvåt hjem etter å ha vasset i elv. Ingen på senteret trodde på meg, sier han.
Tre dager etter at han ble utskrevet dro han til Armenia og Georgia, der han noen dager senere klatret opp på en liten fjelltopp.
- Ingen leger eller sykepleiere syntes det var en god idé, med unntak av han som opererte meg. Jeg dro likevel, sier 38-åringen, som nå jobber som webutvikler på Universitetet i Oslo.
Går skinnelangs
Høsten 2012: Garåsen føler seg bedre enn noensinne. Han og en venninne går Rallarvegen - Haugastøl til Finse (28 km) - på bare syv timer. Da får han en idé til hvordan han kan kombinere sin forkjærlighet for tog og jernbaner, og interessen for turer i skog og mark, i et eget prosjekt. Der og da bestemmer han seg for å bli den første til å gå langs samtlige operative og nedlagte jernbanestrekninger i Norge - totalt 5000 kilometer.
- Jeg vil fremme interessen for både fotturisme og jernbane. Dessuten ønsker jeg å få folk som har vært igjennom alvorlig sykdom til å innse at livet er fullt av muligheter, sier Garåsen.
Mai 2003: Garåsen tar fatt på sitt første jernbanespor. Siden har det blitt flere. Mange flere.
Så langt har han brukt 42 dager, fordelt over mange helger, og gått 1000 km.
- Jeg går ikke nødvendigvis langs sporene, men helst på flotte turstier som finnes i nærheten av disse, sier han.
Jernbanearkeologi
- Hva er det som fascinerer deg sånn med tog og jernbane?
- Det er mye interessant industrihistorie bak enkelte sidelinjer. Det var også det første transportsystemet før bilen. Jernbanen var med å utvikle bygder til byer og revolusjonerte reisemønsteret. Som liten drømte jeg om å kjøre tog, sier Garåsen.
Turene krever ofte mye forarbeid, som da han skulle gå langs Sperillbanen i Ringerike kommune.
- Det er så lenge siden den ble nedlagt (1957) at det finnes veldig lite spor etter den. Derfor måtte jeg drive jernbanearkeologi for å finne sporene. Det at du lærer deg hvilken industrihistorie som ligger bak hver bane, er noe av det jeg synes som gjør dette prosjektet veldig interessant, sier han.
- Hva har vært den mest spennende turen så langt?
- Den på Hardangerbanen. Der er det fire nedlagte tuneller, den lengste på 1,1 km. Å gå inn i en så lang tunell med lykt var ganske spennende, sier han.
Men han har også hatt tøffe dager på tur. Som den fra Evanger til Hamlagrø på Bergensbanen.
- Vi slet med å finne hytten vi skulle bo på, og endte opp med å gå i 18 timer og sove ute. Det viste seg at vi hadde gått i feil dal, sier Garåsen.
- Hva sier familie og venner til prosjektet ditt?
- I starten så syntes folk det hørtes veldig rart og sært ut, men etter hvert som de skjønner at det er både meningsfylt og byr på mange fine naturopplevelser, så har mange ønsket å være med. Nå går jeg sjelden alene, sier han.
Her kan du følge Erland Garåsens ferd gjennom Norge
Vil bruke flere år
I helgen fullførte han Bergensbanen. Nå gjenstår "bare" 4000 kilometer med jernbanelinjer.
- Når tenker du å være i mål?
- Med samme progresjon som til nå, så blir jeg ferdig om to-tre år. Men det er vanskelig å si med tanke på at jeg også skal gå Nordlandsbanen, som er den lengste vi har i Norge. Den er langt unna, så jeg må nok bruke en del helger på den. Men innenfor en femårsperiode vil jeg i alle fall være i mål, sier Garåsen.
Arr etter en av operasjonene har skadet lymfesystemet til Garåsen, og immunsystemet er veldig nedsatt. Han sliter også med hovne føtter på grunn av lymfødem - en kronisk sykdom som gir væskeansamling i armer og ben. Uten at det stopper ham.
- Jeg har fortsatt ikke like god pust som friske mennesker og for å få ned hevelsen i føttene må jeg bandasjere de etter tur. Men jeg lar meg ikke stoppe av dette. Jeg bare gjør ting i mitt tempo, sier han.
Nå håper han å inspirere andre som går gjennom alvorlig sykdom.
- Ikke gi slipp på drømmene. Det går alltid an å gjennomføre, men kanskje du må gjøre det på en litt annen måte, sier han.
Stort togmiljø
Jernbaneverket kjenner til Garåsens skinnlangs-prosjekt.
- Vi synes det er veldig bra at han ønsker å fremme jernbane og ønsker ham hell og lykke videre, sier pressevakt Thor Erik Skarpen i Jernbaneverket.
De vil også presisere for andre som lar seg inspirere av dette, til å være like forsiktige som Garåsen.
- Det er ikke lov å gå i eller rett ved siden av sporet. Dette har det vært mange nestenulykker på grunn av. Tog har lang bremselengde, og ofte kommer de stille og fort, sier Skarpen.
- Er det mange togentusiaster i Norge?
- Ja, det er ganske mange som er fascinert av tog, jernbane og jernbanesystemer. Ofte er det mange som reiser langveis fra for å få seg nye lokomotiver. I det svenske miljøet gikk det rykter om at et nytt, norsk lokomotiv skulle kjøre godsvogner i Sverige. Da gikk folk mann av huse, sier Skarpen.
