Uttrykket «Seierherrene skriver historien» gjenspeiler hvor lett sannhet kan vrenges og skjules etter eget forgodtbefinnende. Dette ordtaket beskriver godt det som har skjedd og skjer i Ålesundspolitikken. I valgkampen gikk både Frp, Ålesundlista og Høyre til valg på at det var nødvendig å «rydde opp» i et påstått økonomisk kaos. Ordet sløsing ble også brukt. Og etter valget har den nye politiske ledelsen i Ålesund hevdet at de har overtatt et konkursbo. Men er dette sannheten?
Det er 176 år siden Ålesund fikk bystatus. 2015–2023 er første gang kommunen har vært ledet av en ordfører fra Arbeiderpartiet i åtte år. Sannheten er at arven etter Arbeiderpartistyret og co. er et regnskap med overskudd, der den nye politiske ledelsen kan starte med rundt 60 millioner kroner ekstra på bok i 2024.
Det er verken økonomisk kaos eller konkursbo. Det er en god arv!
Vi kan dokumentere de faktiske forhold med henhold til kommuneøkonomien, og hvordan regnskapsresultatene har vært de siste åtte årene med Aurdal i ordførerstolen. Tallene taler for seg selv:
ROBEK
Før Aurdal overtok høsten 2015 hadde Ålesund i 20 år vært styrt av Frp, Ålesundlista og Høyre. De fire første årene med ordfører fra Ålesundlista. Deretter med ordfører fra Høyre fram til 2015. Frp hadde varaordfører de siste 12 årene. I løpet av perioden ble kommunen innmeldt i ROBEK tre ganger.
Konsekvensene var at viktige investeringer ble satt på vent i årevis. For eksempel kunne skolene Kolvikbakken, Emblem, og Hessa vært ferdig lenge før, likeså flerbrukshallen i Osane. Når Aurdal flyttet inn på ordførerkontoret måtte hun bruke fire av sine åtte år på å nedbetale underskuddet.
Først i juni 2019 var arven etter Frp, Ålesundlista og Høyre nullstilt, og fylkesmannen kunne endelig friskmelde kommunen fra ROBEK. Fra 2019 kunne omsider viktige byggeprosjekter som skoler, idrettshaller og omsorgsboliger bli realisert. Dette er ønske fra alle partier, men vi trengte økonomisk bæreevne. De fullførte investeringene er også en svært viktig del av arven etter Aurdal og co.
Årsregnskapet
Regnskapsresultatet har vist overskudd i sju av åtte år med Aurdal i ordførerstolen, bare i 2019 var det underskudd. Av disse samlede overskuddene måtte 144 millioner anvendes til å nedbetale underskudd fra da FrP, Ålesundlista og Høyre styrte kommunen.
Overskuddet etter 2022 og 2023 har vi satt på disposisjonsfond, slik at de nye makthaverne derfor vil ha om lag 60 millioner til disposisjon. Et sparefond de kan å spise opp hvis de nok en gang mister kontrollen med kommuneøkonomien. Må dette aldri skje!
Inntekter og utgifter
Det politiske håndverket er å få samsvar mellom inntekter og utgifter. Skatteinntektene har i mange år vært gode, men i fjor (2023) var de vesentlig dårligere enn året før. Dette ble kompensert av gode finansinntekter gjennom kommunens plasseringer av ledig likviditet, finansportefølje og gode utbytter kommunens eierskap i Tafjord Kraft og andre selskap. Men fortsatt er kommunens utgifter for høye i forhold til inntektene.
Vi startet med nødvendig omstilling for å ta ned ressursbruken. Blant annet ble det kuttet over 50 årsverk i administrasjonen. Det tok altfor lang tid å få på plass omstillingstiltak innen helse, men til slutt fikk vi flertall sammen med Høyre på å iverksette nødvendige tiltak. Og vi ser at omstillingstiltakene i 2023 har gitt effekt. Omstillingen må fortsette.
Eiendomsskatten
Arbeiderpartiet har aldri sittet med den politiske makten i Ålesund når eiendomsskatten har blitt oppjustert. Tvert imot så har ordfører Aurdal i løpet av sin ordførertid satt en stopper for rådmannens forslag om ytterligere økning av eiendomsskatten. I årets valgkamp ble det skapt et bilde av at Ap har ansvar for eiendomsskatten i Ålesund. Dette er feil. Både Frp og Høyre har utgjort tunga på vektskåla de to gangene eiendomsskatten ble oppjustert.
Eiendomsskatten ble innført i Ålesund i 1968, og er deretter blitt justert to ganger. Første gang ved budsjettbehandlingen desember 2012. Da stemte Frp for økt eiendomsskatt i Ålesund. Samtidig ble det vedtatt at næringseiendom skulle retakseres slik at inntektene derfra kunne bli større (omtalt i SMP 7.12.2012: Historiske budsjettkamerater).
Andre gang eiendomsskatten ble økt, ble den løftet opp til dagens nivå. Dette skjedde under budsjettmøtet i desember 2014 med Høyre i ordførerstolen som premissleverandør for dagens eiendomsskatt (noe SMP 5.12.2014 hadde behørig omtale av).
Budsjettet
Budsjett skal være et realistisk styringsgrunnlag i balanse. Gjennom budsjettåret gjennomføres fem budsjettkontroller der kommunedirektøren foreslår justeringer, og gir prognoser for den økonomiske utviklingen det gjenstående året. Dette behandles politisk.
Vi har gått gjennom de fleste av budsjettkontrollene de siste åtte årene – uten å finne at Frp, Ålesundlista eller Høyre har foreslått endringer av betydning. De har dermed akseptert og gått god for den økonomiske utviklingen, som de selv kaller «kaos og konkursbo».
Kommuneøkonomien kommende år
Det nye kommunestyret overtar en kommune uten underskudd og med 60 millioner på bok i 2024. Men overskuddet burde vært på over 200 millioner. Dette hadde vært mulig hvis ikke Aurdal måtte håndtere et underskudd fra Frp, Ålesundlista og Høyre på 144 millioner da hun gikk på som ordfører i 2015.
I norsk tradisjon har det alltid vært et mål at neste generasjon skal overta et bruk eller ei bedrift som er i bedre stand enn det forrige generasjon ga fra seg. Å bygge kommunen og landet er et krevende arbeid. Vi har gitt stafettpinnen til ny politisk ledelse, og overlater en kommune som gir bedre forutsetninger for å lykkes enn da vi overtok i 2015.
Dette er den historiske sannheten. Historiefortellingen til valgets seierherrer i Ålesund er feil. Vi håper at de denne gang ikke setter Ålesund kommunes økonomi igjen over styr.
Trygg økonomisk styring gir handlingsrom for utvikling og gode tjenester. Dårlig økonomisk styring gjør det motsatte!